Blir vi rykket opp i skyene?

«Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem (de døde) i skyene for å møte Herren i luften» (1 Tess 4,17).

Dette er det eneste stedet i hele Bibelen hvor vi leser at de troende, både levende og døde, skal rykkes bort i skyene og møte Jesus i luften. Det er Paulus som skriver dette til menigheten i Tessalonika som lever med forfølgelser og venter med lengsel på at Jesus skal komme tilbake. Tjue år er gått og noen er døde, og de undrer seg over at det tar så lang tid.

I kristne miljøer fins det to forskjellige tolkninger av dette verset. Enten bokstavelig: De troende skal bli rykket opp til himmelen der Jesus er. Eller som et eskatologisk bilde: Jesus skal komme tilbake til jorden der menneskene er.

Paulus underviste om oppstandelsen fra de døde, men han forklarte ikke hva han mente med «bortrykkelsen». Vi finner ingen tilsvarende uttrykk i hans øvrige brev, heller ikke hos Peter eller Jakob. De skriver bare om at Jesus skal komme tilbake til jorden og oppfordrer menigheten til å være utholdende. Peter mener, litt forbeholdent, at Paulus skriver «ut fra den visdom som er gitt ham» og at han «er vanskelig å forstå» (2.Pet.3,16).

Kanskje var det nettopp «bortrykkelsen» som var vanskelig å forstå? Vi skal følgelig se på ordene som har vært gjenstand for både analyser og spekulasjoner.

Hva betyr det å bli rykket bort (harpatso)?

J.R. Harrison mener at folk i Romerriket forsto uttrykket «rykke bort» som et idiomatisk uttrykk fra politisk og offisielt språk. I artikkelen «Paul and The Imperial Gospel at Thessaloniki» [JSNT 25.1 (2002) 71-96] argumenterer Harrison med at det greske ordet harpasai (substantiv) var reservert for mottagelse av prominente personer.

Da keiser Julius Caesar besøkte byene i Romerriket i år 49 f.Kr. rykket folk ut for å ønske ham velkommen. Cicero var imponert over mottagelsen keiseren fikk og skriver «Forestill deg den hapantésis han mottok i byene, hvilken ære de viste ham!» (Ad Att.8.16.2). Slik skriver han også om keiser Octavian. Det samme ordet bruker Josephus om mottagelsen av Titus (…and the rapturous reception subsequently accorded him. (s.86)).

Historisk regnefeil om endetiden

Seremonien begynte med at noen blåste i basunen for å varsle folk om at fyrsten var i anmarsj. Da var det på tide å gå ut av byen for å møte keiseren og danne et opptog for å gå sammen med ham inn i byen. Paulus kan ha assosiert basunen med Jesu endetidstale (Matt 24,31), og tenkt at det var de troende fra «de fire verdenshjørnene» som kom sammen for å ønske Jesus velkommen til jorden.

Ebele og Trench skriver også om begrepet harpasai i «Victorious Eschatology A Partial Preterist view» (2006). Forfatterne skriver at ordet harpasai finnes i 1.Tess. 4,17 (Loc.3763/4420). Det er sant men misvisende, for i gresk NT blir ordet brukt 14 ganger med forskjellige oversettelser.

Forfatterne understreker at uttrykket «bortrykkelse» ble brukt idiomatisk om prestisjefylte offisielle besøk. Det stemmer og det er et eksklusivt begrep i andre Bibeltekster også. Det brukes i forbindelse med evnukkens dåp: «Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort» (Apg. 8,39) altså fysisk, men fremdeles på jorden.

Preterismen strider mot alt jeg bekjenner av kristen moral

De andre gangene ordet brukes om mennesker, skjer det i samsvar med naturlovene, som «..kommandanten befalte soldatene å gå ned og rive Paulus ut av hendene deres» (Apg. 23,10) Og «Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge» (Joh 6,15). Så hva mente Paulus? Skulle de troende ønske Jesus velkommen til jorden? Eller skulle de rykkes bort fra jorden?

Hvordan skal vi tolke skyene?

Ordet sky har en dobbel metaforisk historie. Skyen er Guds mektige nærvær som bringer dom eller herlighet. Noen ganger kom Gud på en sky av dom og hevn over Israels fiender, andre ganger kom han imot Israel på grunn av avgudsdyrkelse og urettferdighet. «Se, Herren rir på raske skyer og kommer til Egypt». Her betyr det at skyene kommer med ødeleggelse så selv avgudene skjelver (Jes.19,1). I salme 104,3-7 har vi en poetisk beskrivelse der «Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger».

Preteristene mener at jødene møtte Jesus i år 70 i en sky av dom og en grusom krig. Jesu hensikt var etter deres mening å avslutte jødedommen for alltid. Dette er annerledes enn domstekstene i GT. Selv den krasseste domprofeten avslutter med å minne om at Gud er barmhjertig og nådig, en Gud som ikke svikter pakten men kaller folket tilbake til seg. Dette poenget blir drøftet av K. Kinghorn og S. Travis i «But what about God´s wrath? The compelling lovestory of Divine anger» (IVP 2019).

Endetidsdebatter – en avsporing?

Skyer, som metafor, handler som regel om Guds nærvær med beskyttelse, velsignelse og herlighet. Shekinah, som «herlighetsskyen» kalles i Talmud, var et velkjent fenomen i jødedommen. Skyen fulgte israelittene på vandringen gjennom ørkenen (2 Mos 13,21) og Herrens herlighet fylte tabernaklet (2 Mos.40,35)

Hebreerbrevets forfatter introduserer begrepet «en sky av vitner». Altså, en gruppe mennesker (Hebr. 12,1), noe som bekrefter at skyen, Paulus viser til, kan ha vært de troende som skulle samles for å ta imot Jesus.

Hva betyr luften?

A.D. Morrison er enig i at uttrykket «harpasai» brukes om en keiser som besøker en koloni der innbyggerne kommer gledesstrålende ut og møter Jesus. Han analyserer ordet «aera», luften, som han oversetter med «the public space», det offentlige rom. «10 Reasons why the Rapture must be Left Behind” (2015, s.4). «Luften» betyr altså ikke høyt oppe i atmosfæren, men slik også Paulus bruker ordet om de som snakker «ut i luften» (1 Kor 14,9).

Poenget er at Jesu gjenkomst skal skje offentlig, i motsetning til preteristenes lære om at Jesu gjenkomst skjedde usynlig i år 70, i all hemmelighet.

Konklusjon

Vi kan legge merke til at «Harpatso» ikke er samme ord som brukes der Jesus ble tatt opp (anefereto) til himmelen (Luk 24,51). Paulus kan ha tenkt på sin egen erfaring da han selv ble bortrykket til Paradis (2 Kor 12,1-4). Men han var faktisk usikker på hva som egentlig skjedde. Han visste ikke om det skjedde i kroppen eller utenfor kroppen. Det var uansett en ekstatisk, ufattelig opplevelse.

Men vi vet ikke om det er en tilsvarende opplevelse som venter alle troende. Han sier bare at de en gang skal få møte Herren og være sammen med ham for alltid. Slik var håpet han gav til Tessalonikerne da de trengte det som mest. Så jeg tror at det blir slik vi synger det i de lutherske kirkene i Eivind Skeies salme:

Jeg flykter ikke fra verden,

den jord som engang falt,

er båret av de hender

som skal fornye alt.

Jeg vet at Jesus lever! Jeg tror at Herren Krist

når alle håp er ute, skal stige frem til sist.