Rob Galbraith, Reuters/NTB Scanpix
Bob Dylan – protestpoet og nobelprisvinner med bibelske referanser
Med årets tildeling av Nobelprisen i litteratur har den første «låtskriver» i popmusikkens historie fått verdens mest prestisjetunge litteraturpris. Tekstene til Robert Zimmermann, bedre kjent som Bob Dylan, har vært analysert på kryss og tvers i 50 år, og de blir det fortsatt.
Han var bare 21 år gammel da han skrev alle leirbål og ungdomssamlingers viktigste allsang, borgerrettsbevegelsens «salme» framfor noen på 1960-tallet: «Blowing in the wind.» Selv ville han ikke være ved at det var noen protestsang.
Det er blitt hevdet at «Blowing in the wind» er et av de første eksemplene på hvordan Bob Dylan brukte bibelske problemstillinger i sine tekster. I dette tilfellet skal det være en tekst fra profeten Esekiel i Det gamle testamente som har vært utgangspunktet: «Herrens ord kom til meg: Menneske, du bor i en trassig ætt som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører, for en trassig ætt er de» (12,1–2).
Dette motivet er det lett å kjenne igjen i Dylans tekst, når det for eksempel i det tredje verset heter: «...how many ears must one man have/before he can hear people cry?», eller i det andre verset: «...how many times can a man turn his head/pretending he just doesn’t see?»
