Meninger
Boikott skaper fiendtlighet framfor fred og forståelse
Mens man lukker øynene for regimer som hver dag setter mennesker i fengsel eller tar livet av mennesker med «feil tro eller politisk oppfatning», gjøres Israel til verdens syndebukk.
Den internasjonale kampanjen for boikott (BDS bevegelsen) av Israel har vind i seglene. Ikke bare skaper saken debatter i parlament og regjeringer, organisasjoner og større forretningskonsern, den har også nådd inn i kommune- og fylkesting i vårt eget land.
Aksjonsgrupper og politiske partier som arbeider for boikott i ulike varianter klarer å sette dagsorden og tvinger medlemmer i norske kommunekommunestyrer og fylkesting til å debattere og ta stilling til spørsmålet uten at man verken har oversikt over konsekvenser eller innsikt i hvilke internasjonale avtaler som regulerer handel mellom land og som Norge er forpliktet på.
Boikott av varer fra israelske bosettingsområder eller fra Israel blir framstilt som tiltak som skal fremme menneskeretter og fred. Mens man lukker øynene for regimer som hver dag setter mennesker i fengsel eller tar livet av mennesker med «feil tro eller politisk oppfatning», gjøres Israel til verdens syndebukk.
Selv om det ikke kan settes noe likhetstegn mellom boikott og jødehat er likevel symboleffekten av et boikottvedtak stor. Fordi dette skjer i ei tid hvor antisemittisme og synet på jøder i Vesten er i ferd med å endre seg til det verre. 76 år etter befrielsen av konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen hvor ca 6 mill jøder ble slaktet ned, lever jødehatet i beste velgående i Europa.
Men er boikott av israelske varer ensbetydende med diskriminering av jøder? Ved første øyekast er det åpenbart en forskjell. For som det blir sagt av boikottforkjemperne til det nesten kjedsommelige, verdens ca15 mill jøder kan ikke være ansvarlig for hva den israelske regjering beslutter.| Men i dag er det godt dokumentert at boikott av israelske varer bidrar til økt fiendtlighet overfor jøder.
Mange opplever allerede i dagens Norge at det er vanskelig å stå åpent fram som jøde. Frykten for å vise sin synlige jødiske identitet er større enn på lenge. Jøder i Norge skjuler sin identitet for å unngå mishagsytringer og trakassering. De utsettes for slengbemerkninger, utilslørt fiendtlighet i visse miljøer og av den grunn gjør hva man kan for å holde sin jødiske identitet skjult.
Når man i tillegg i dag er kjent med at «jøde» er det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder, er det grunn til ytterligere frykt for mobbing av jødiske barn ved innføring av en boikott som for mange blir ensbetydende med negative holdninger ikke bare til staten Israel, men også til jøder som etnisk gruppe.
En boikott av varer fra Israel innebærer en stigmatisering av land og folk som i sterk grad minner om den stempling av jøder og Israel som vi kjenner igjen fra historien. Selv om man hevder at man ikke har sympati for de krefter som ønsker å utslette Israel, er det ikke til å komme vekk fra at man i denne sak har valgt kompaniskap med dem som ønsker å fjerne Israel fra kartet.
Boikott av Israel, eller BDS (Boycott, Divestment and Sanctions) er en kampanje som framstår som en global, systematisk og kontinuerlig innsats for å undergrave Israels rett til å eksistere som en jødisk og demokratisk stat gjennom negativ merkevarebygging rundt hele verden.
Man bygger opp under en forestilling om at Israel er en uekte stat som bør isoleres og behandles som en paria. Denne delegitimiseringskampanjen kjøres under dekke av en «ikke-voldelig kampanje» av et nettverk bestående av dusinvis av organisasjoner som opprettholder gjensidige bånd med hverandre.
Den opererer på en rekke arenaer innenfor politikk og diplomati, sikkerhet og militæret – på den offentlige arenaen; media, reklame og merkevarebygging – og ikke minst på de juridiske, kulturelle og akademiske områdene.
Man bygger opp under en forestilling om at Israel er en uekte stat som bør isoleres og behandles som en paria.
Å innføre boikott av israelsk produserte varer er å ta et langt skritt i retning av å forsterke de trender i vår tid som bidrar til økt utrygghet for jøder i Norge. For selv om det ikke er det man vil, bør det ringe noen bjeller når kunnskapen og erfaringene er så åpenbare at det er det man bidrar til.
Så er jeg enig i at man selvsagt har rett til å kritisere når stater begår urett. Det er ingen grunn til å legge skjul på at Israel har klare forbedringspunkter når det gjelder håndheving av menneskerettighetene, men jeg vil gjerne understreke at sammenliknet med mange andre land i verden og nabolandene i særdeleshet kommer israelerne godt ut på de fleste feltene. La meg kort skissere noen viktige begrunnelser for denne påstanden:
– Israel har som det eneste land i Midt-Østen et uavhengig rettsvesen.
– Israel er det eneste landet med et vel utviklet demokratisk styresett og hvor det er nærmest ubegrenset ytringsfrihet.
– Israel har klare lover mot tortur.
– Israel har større frihet og etnisk likestilling enn noe annet land i området. Rettighetene til kvinner og homofile er mer anerkjent i Israel enn noe sted i den arabiske verden.
Israel er langt fra perfekt, men landet har mekanismer for å styrke menneskerettighetene, funksjoner som ikke eksisterer i andre nasjoner i Midt-Østen. Boikott bidrar til stigmatisering av land og folk som skaper fiendtlighet framfor fred og forståelse.