Boko Haram var slett ikke nedkjempet
Nigerias nyvalgte president, muslimske Muhammadu Buhari, har lovet å prioritere kampen mot den islamistiske terrorgruppen Boko Haram. Den siste ukens angrep tyder på at Boko Haram ikke har tenkt å la ham få noen enkel seier.
Det lå forventning i luften da Buhari overtok presidentembetet i mai. At det ble en fredelig maktovertakelse, var i seg selv en seier. I tillegg ble valget avviklet med færre problemer enn mange hadde fryktet. Begge deler ble sett på som fremskritt for demokratiet.
Og selv om den forrige presidenten, kristne Goodluck Jonathan, tapte valget, blir også han fremstilt som en vinner, fordi han er den første presidenten som har lagt til rette for et genuint demokrati i Nigeria.
Annonse
Buhari på sin side, fremstår som en «reformert demokrat», etter at han første gangen tok makten gjennom et kupp i 1983. Han står imidlertid overfor enorme utfordringer med drivstoffmangel, en skakkjørt økonomi og et stort korrupsjonsproblem. Og ikke minst forventer folket nå at han gjør som han har lovet og setter en stopper for Boko Harams terror.
I Jonathans presidentperiode har Boko Harams angrep ridd nasjonen som en mare. Konklusjonen er at han i beste fall har vært ineffektiv i kampen mot terrorgruppen. I verste fall har han ikke prioritert det høyt nok. Det blir registrert at naboland som Kamerun har møtt terrorgruppens angrep med mye større besluttsomhet.
I år etter år har Boko Haram angrepet skoler og politistasjoner, moskeer og kirker. I deler av Nigeria har kristne gått til kirke med vissheten om at det kan være det siste de gjør. En av de virkelig store ripene i lakken for Jonathan var bortføringen av 279 skolejenter fra Chiboki april i fjor. Over hele verden lød kravet «Bring back our girls», men lite skjedde.
LEDER: Brutaliteten kjenner ingen grenser
I vår satte Goodluck Jonathan i verk en større militær kampanje for å ta tilbake Boko Haram-kontrollerte områder. På valgdagen erklærte han at aksjonen hadde vært vellykket. Han hevdet at de fleste av Boko Harams krigere enten var skutt eller hadde flyktet inn i bushen. Dette var nok som de fleste fryktet – for godt til å være sant.
Søndag smalt det igjen. I det folk var i ferd med å gå inn i en kirke i byen Potiskum, sprengte en person seg selv i luften og tok med seg seks mennesker i døden. Men det er slett ikke bare kristne som rammes. Ekstremistene har trappet opp angrepene under fastemåneden ramadan. Nær 200 mennesker ble drept i løpet av to dager på slutten av forrige uke. Søndag kveld døde ytterligere 44 mennesker da to bomber eksploderte i en moské og på en restaurant i byen Jos. Angrepene den siste uken er de verste siden president Buhari kom til makten.
Senere denne måneden skal Buhari til USA for å møte president Obama. Det hvite hus har erklært at man ønsker å styrke båndene mellom de to landene. I forrige måned gav USA 5 millioner dollar til Den afrikanske unions kamp mot Boko Haram. Dette er et strategisk klokt trekk av Obama. Det er særdeles viktig at Nigerias nyvalgte leder opplever at han har bred internasjonal støtte i kampen mot terror – og også at han holdes ansvarlig for å innfri valgløftene sine. Boko Harams nye offensiv viser at gruppen på ingen måte er nedkjempet. Denne gruppen som har sverget troskap til IS, utgjør fremdeles en reell trussel både for Nigeria og hele regionen.
