Bønn demoniserer Israels motiver
Israels «mur» er «ikke til forsvar, men til isolasjon og adskillelse, uvitenhet, diskriminering og drap». Slik vil Den norske kirke at du skal be på guds tjeneste i september.
Fra 20. til 27. september arrangeres «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel». I 2012 påpekte MIFF at kirkeuka ble avholdt uten israelske stemmer. I 2013 ble arrangørenes hets mot Israel om mulig enda mer tydelig. «De sier fred, men det er ingen fred», konkluderte MIFF i 2014.
I 2015 er tema for kirkeuka «Muren». Arrangørene oppmuntrer blant annet til å bruke en bønn om «Muren» av Michel Sabbah, tidligere erkebiskop og patriark for den katolske kirken i Jerusalem.
Annonse
Sabbah skriver at han har tatt som utgangspunkt for sitt brev Efeserbrevet 2:14-18 i Det nye testamentet. Avsnittet handler om hvordan jøder og ikke-jøder, som var «utestengt fra borgerretten i Israel» (vers 12) er blitt ett og har lik adgang til Gud på grunn av Jesus.
Sabbah bruker imidlertid avsnittet politisk, som fordømmelse av den israelske sikkerhetsbarrieren. Tre avsnitt ut i bønnen feier han bort israelernes begrunnelse for å bygge barrieren, og demoniserer deres motiver.
LES: Mediedoperne
«Å Gud, murene eksisterer fremdeles, og de er høye, ikke til forsvar, men til isolasjon og adskillelse, uvitenhet, diskriminering og drap. Murene er tause, men de skaper vold og driver kjærligheten bort».
Sabbah har gjort det tydelig at han ikke skriver om alle slags murer. Han skriver ikke om det store antallet barrierer som er bygget eller er under bygging i Midtøsten. Han skriver ikke om murene i Nord-Irland, bygget mellom katolikker som han selv og protestanter som kirkeukas norske arrangører i Den norske kirke. Han nevner ikke at murene i Belfast kalles “fredsmurer”.
Nei, det er «muren» i «Det hellige land» han vil ha ned.
«Forvandle du deres utgifter til murer og la i stedet disse utgiftene bli til bygging av fellesskap og kjærlighet mellom dine barn».
LES: Jødene er fremtidens folk
Annonse
Patriarken ser ut til å glemme at barrieren ble påbegynt 35 år etter at Israel erobret Vestbredden. Han glemmer at Israel begynte den lovlige okkupasjonen med enorme utgifter til moderne infrastruktur for den palestinske sivilbefolkningen. Vann, veier, skoler, universiteter. Innsatsen ble møtt med to væpnede opptøyer. Det var etter at Israel i mars 2002, opplevde dødstall tilsvarende to Utøya-massakrer i løpet av én måned, at utgiftene til muren begynte å løpe.
Sabbah hevder murene er til «drap». Han nevner ikke at dødstallene både blant palestinere på Vestbredden og israelere er blitt dramatisk redusert etter at barrieren ble bygget.
Underveis i bønnen antyder Sabbah at de israelske lederne som har vedtatt tiltaket med bygging av sikkerhetsbarriere ikke er menneskelige.
«Mennesket har evne til fred og rettferdighet. Men mennesket nekter å være menneskelig, med evne til kjærlighet, fred og rettferdighet. Denne oppsetsige nektingen kan bare du forandre».
Mot slutten gjør patriarken seg til dommer i konflikten mellom israelere og palestinere. Han oppsummerer det hele slik:
«Å Gud, i dette landet er det én stor synd: Ett folk undertrykker et annet».
I september kan slike ensidige og forkvaklede analyser bli framsagt som bønn fra alteret i din nærmeste kirke.
