Bønn til Jesus – det er ennå nådetid

Jehovas vitner hadde stevne på Bjørndal, Oslo helgen 30.6–2.7, og jeg sto to av dagene med min nye bok: Fri og bundet, som jeg delte ut når de kom kjørende fra stevneområdet. Sikher hadde tydeligvis også møter i samme området og flere muslimske drosjesjåfører stanset og fikk med seg boka. Under denne evangeliseringsturneen modnet det seg fram noen tanker.

Vi leser ikke så ofte at Jesus ble sint. Men da disiplene ville hindre småbarnsforeldre å komme til ham med barna, tente han. Det er like feil i dag, og det gjelder alle aldre.

Å prøve å holde Jehovas vitner og andre folk på avstand fra Jesus, under den falske parolen at ber du til ham, da gjør du feil, for det mishager Gud, er for det første et djevelens stunt.

Alt må være forankret i noe høyere enn en selv

For det andre er det ulogisk ut fra hvem Jesus er, og det faktum at Jesus har fått dommerfullmakten av Faderen (Joh 5,22).

Og for det tredje er det livsfarlig. For blant de ord Jesus har gitt oss, går det klart fram at han forutsetter vår bønn (Joh 14,14), og hvis vi da unnlater å be til ham, trekker vi Bergpreken-dommen over oss der det står: «Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand» (Matt 7,26).

1) Djevelens agenda nr. 1 er å holde folk på avstand fra Jesus. Jesus sier: «Synden» i bestemt form entall «er at de ikke tror på meg» (Joh 16,9). Å tro på Jesus er å komme til Jesus (Joh 6,35, der «kommer til meg» og «tror på meg» er parallelle ledd). Det nytter altså ikke å påberope seg tro, om du ikke kommer. For tro er ikke noe luftig, idémessig, for eksempel det å ha en mening om, men at man aktivt kommer til troens opphavsmann og fullender.

Men hvordan skal det å komme til Jesus forstås når han ikke er her på jorden mer? Jo, han har gitt oss bønnen, og «Ånden som pant i våre hjerter» (2 Kor 1,22). Å komme til Jesus er å be til Jesus. Det er Jesus, og ikke Gud Fader som «står for døren og banker» (Åp 3,20), og vil inn, og som sier: «Kom til meg, alle dere som strever … (Matt 11,28).

Å be er så enkelt som «å lukke Jesus inn» (Hallesby). Når vi ber (til Jesus), går djevelen; når vi lovsynger (ham), løper han (Luther). Så det siste du skal gjøre som kristen om du ikke vil ha med styggen å gjøre, er å ha nærkontakt med Ham; «For på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl» (Joh 6,27). «Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre» (1 Kor 1,9).

Vi drepte alle Jesus, men han gikk i døden for oss

2) Det er ulogisk å tro at man plutselig på dommens dag skal kommunisere med ham som djevelen har greid å holde deg borte fra gjennom hele «kristenlivet» ditt. For kommuniseres skal det: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket …» Det vil nemlig være ordveksling mellom Jesus og den enkelte som fortsettelsen sier: «Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre … (Matt 7,21–22). «Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere» (vers 23a).

Det sikreste kjennetegn på at du kjenner noen, og er kjent av noen, er jo at dere har snakket sammen, pleid vennskap, gått sammen, grått sammen, ledd og jublet sammen. Men som et Jehovas vitne, som sikh eller muslim, eller hva du definerer deg som, er du av din religion fratatt samfunnet med Jesus. I Leveregler innen Jehovas vitner, er et av forbudene: «Bønn til andre enn Jehova.»

3) Det er livsfarlig både det å holde deg selv borte fra sjelens beste venn, Jesus, og holde andre borte fra ham. Jesus har et ord til de sistnevnte i Matt 18,6: «Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.»

De fem brudepikene trodde alt sto bra til med dem, til «midnatt (da det) lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» (Matt 25,6). Da ble det avdekket at de manglet olje, det vil si Den hellige ånd i sine liv. Og det er jo soleklart at har du ikke bønnefellesskap og samfunn med Jesus, kan du umulig ha Ånden, seglet som Jesustroende «er merket med helt til forløsningens dag» (Ef 4,30). For de to, Jesus og Ånden er jo ett, slik Faderen, Sønnen og Ånden er én sann Gud.

De fem fikk derfor akkurat det samme svaret som de som hørte Bergprekenen, og ikke gjorde noe: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke» (Matt 25,12).

Kjære venn; det er ennå tid til å vende om, som betyr å snu deg til Jesus, snakke ut med ham, la ham få ta dine synder på seg. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham (= kommer til ham), ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16.