Bortenfor «burde’ne»

Den gamle klokka slår et rolig slag. Et sted er det noen som åpner en dør. Det høres skritt i gangen. Rolige fottrinn. Sola skinner inn gjennom vinduene og lager skygger på veggen og lyser opp blant potteplantene.

En av plantene har et vissent blad. Men en eføylignende sak som vokser opp langs en stolpe blomstrer faktisk. Små buketter av vårblomster.

Noe som visner. Noe som vokser.

Det er sånt man har tid til å legge merke til på retreat.

I Norge har det siden 1950-tallet vært arrangert retreater mange steder. Inspirert av Jesu eksempel om å trekke seg tilbake fra hverdagen til et stille sted for å be, reiser hvert år mennesker på ulike retreater.

Retreater kommer i så mange utgaver. Det finnes alt fra strikkeretreater og kunstretreater til tause ignatianske retreater og temaretreater. Antakelig felles for dem alle er en bønnerytme i løpet av dagen og elementer av stillhet. Formatet er forskjellig, noen timer, en dag, en helg, en uke.

De aller ivrigste kan delta på 30 dagers heltaus retreat med tidebønn og daglig åndelig veiledning. For de fleste er det antakelig nok med et helgeretreat første gang man kanskje våger seg inn i retreatenes rom.

Om å be om fred

Men stillheten er ikke taushet. På retreat er stillheten fylt av Guds nærvær, i atmosfære, i bilder og bønner og opplegg og selve rammen rundt retreaten. Dessuten er stillheten fylt av lyder, selv små lyder bærer godt i et stille hus, og indre støy blir mer enn hørbar når telefonen er skrudd av og epostplingene er erstattet med autosvar.

På retreat er man bortenfor «burde» og «må» og «rekke» og «skal». Det er et friminutt for travle voksne som reiser bort for å få noe tid for seg selv og Gud. Eller et pusterom for familier som deltar sammen på familieretreat.

På retreat er det rom for å hvile. Søvn. Mye søvn til og med. For den som trenger det. Dessuten er det godt å gå tur. Rusle med egne tanker eller ord eller lengsler. Romme dem på en annen måte enn når man er i et hjem.

På retreat lages maten ferdig av andre. Kaffen blir satt fram av fremmede hender. Noen har stelt i stand, pyntet bordet og lagt fram servietter.

Uvisshetens gave

Ja, på retreat får man pusterom, pauserom. Men for noen blir det for stille, påfyll hentes bedre i aktivitet og fellesskap på andre måter enn i retreatenes rom. Stillheten og det å stilne kan dessuten være krevende.

Ting kommer kanskje fram som man ikke har tatt seg tid til å kjenne på. Vondter melder seg i skulder og sjel. Kanskje. Eller fred og glede og friskhet. Retreater er forskjellige fra sted til sted og fra person til person.

Denne spalten er kortere enn den pleier. Kanskje du også trenger et ørlite pusterom. Et lite åpent felt i en dag som pleier å være fylt. Kanskje du kan bruke akkurat dette øyeblikket til å puste ut litt. Eller lukke øynene en liten stund.

Ta en ørliten stopp bortenfor «burde», velge en hvil eller en bønn til Gud mens alle andre tror du er travelt opptatt med mobilen eller å lese avisen.