Bosetninger til besvær

Det er få spørsmål som splitter Israel-venner mer enn bosetninger på Vestbredden. Det er ikke så rart. Israel er omgitt av vansker, og har en rekke utfordringer – både hjemlige og utenfra. Fra naboland som nekter å anerkjenne landets rett til å eksistere, til utenforskap og terror fra den palestinske befolkningen. Om disse spørsmålene er de fleste Israel-venner mer eller mindre enige.

Det er derimot ikke helt slik for de israelske bosetningene på Vestbredden. Disse har vært oppført i mange år, men møtes stort sett med kritikk internasjonalt. Også blant Israel-venner vil du møte dem som mener det er feil av den israelske staten å tillate slike prosjekter.

Årsakene til disse bosetningene er sammensatte. Enkelte ser på det som israelsk rettmessig selvhevdelse på land som tilhører den. For andre er mer pragmatiske ønsker om sikkerhet avgjørende. Israel er geografisk et lite land, og dermed vanskelig å forsvare. Kontroll over høydedrag i Judea, Samaria og Golan kan være avgjørende for å sikre seg mot angrep utenfra – angrep som, tragisk nok, har kommet flere ganger i historien.

Det er imidlertid mulig å forstå motforestillingene mange har mot disse utbyggingene. De gjør det vanskelig å fastholde er lite håp for fredsprosessen, og virker splittende hjemme i Israel også. Perioder hvor byggeaktiviteten er stor, er gjerne perioder hvor denne fredsprosessen ligger mer eller mindre brakk.

Netanyahu inngår avtale med nok et ytre høyre-parti

Mange vil mene vi nå går mot en slik periode. Vi Israel-venner gjør klokt i å følge med, fordi vi vet at flere bosetninger fører til mer internasjonal kritikk. Det er kanskje nettopp det vi må forberede oss på nå.

Allerede har FNs generalforsamling vedtatt en resolusjon om å be Den internasjonale domstolen om en rettslig vurdering av Israels bosetninger på Vestbredden. Dette som følge av at statsminister Netanyahus ferske regjering varsler en mer tilforlatelig linje på spørsmålet om utbygginger på områdene det er uenighet om.

Yitzhak Goldknopf som er minister for utbygging, sier han vil hjelpe israelerne å utvikle områder som Judea og Samaria. Netanyahu selv støtter linjen, ikke minst for å opprettholde sitt nødvendige parlamentariske flertall i Knesset.

Israels viktigste venn og allierte er USA. President Joe Biden har både gjentatt det ubrytelige båndet mellom de to landene, for sikkerhet og samarbeid, men også advart mot at økte bosetninger vil medføre mer konflikt og gå på bekostning av fredsprosessen.

Når vi nå går i gang med året 2023, kan vi slå fast at spørsmålet om bosetninger igjen vil prege dekningen om Israel. Året vi har foran oss vil bli vanskelig i regionen.

Israel bygger 4.000 nye hjem for bosettere på Vestbredden

Demonstrasjonene i Iran har vist seg å vedvare, og detter det iranske regimet under press. I Tyrkia skal president Erdogan forsøke å sikre seg nok et gjenvalg til våren. Russland fortsetter sin angrepskrig mot Ukraina, og intensiverer sin propagandakrig for å så splid i koalisjonen som støtter ukrainernes frihetskamp.

I et slikt klima burde det være fullt forståelig at Israel søker å øke sin sikkerhet. Men bosetningene er og blir kontroversielle, og det er ikke sikkert dette er tiden det gagner Israel å øke byggeaktiviteten.