Debatt
Bra at kontantplikten styrkes
Publisert
Sist oppdatert
Fra og med 1. oktober er de næringsdrivendes plikt å ta imot oppgjør i kontanter blitt innskjerpet. Plikten har de hatt lenge, men det har ikke vært noen sanksjoner knyttet til brudd på den, og dermed har det i praksis vært fritt fram for næringsdrivende å ture fram. Nå kan det ilegges gebyr for slik selvtekt.
Det har vært tallrike historier i mediene om barn som ble nektet å kjøpe noe for pengene de hadde fått av besteforeldrene og folk som ikke fikk bli med på buss eller tog fordi de kun hadde kontanter.
Annonse
Hovedorganisasjonen «Virke» brukte i sin tid koronapandemien som påskudd for å sale og ri en gammel kjepphest, nemlig «frihet for virksomhetene til selv å velge om de skal ta imot kontanter eller ikke».
En slik frihet har ikke virksomhetene i dag og en slik frihet bør de heller ikke få. Kontante penger, det være seg mynt eller sedler, er lovlige betalingsmidler, uansett hvor mye bruken av slike betalingsmidler går ned.
At man i en bestemt type politiske og sosiale bobler tolker dette dit hen at samfunnet dermed utvikler seg mot kontantfrihet, og at Virke brukte koronapandemien som «bevis» for en slik utvikling, sier først og fremst noe om hvor sosialt umusikalsk man fort blir i en viss type miljøer.
For min egen del bruker jeg i liten – omtrent ingen – grad kontanter når jeg gjør opp for meg, det være seg i nærbutikken eller i forbindelse med andre transaksjoner. Men det er ikke alle som har den/de mulighetene jeg har til å gjøre opp for meg ved hjelp av elektroniske løsninger.
Og det er heller ikke slik at jeg kan eller vil bruke kortet ved enhver anledning. Velger jeg å gi en 50-lapp til en tigger på gata eller å kjøpe et blad fra en gateselger, gir jeg vedkommende kontanter. Har jeg lyst til å gi et av mine åtte barnebarn en hundrelapp for at han/hun skal kunne hygge seg med venner, stikker jeg til dem en seddel. Det er bare to helt banale eksempler hentet fra et helt vanlig hverdagsliv.
Kontantforbudets apologeter maler gjerne den svarte økonomien på veggen når de vil argumentere for kjepphesten sin. Dette er en «argumentasjon» som mistet sin relevans for mange år siden. Den tid er forbi for lengst – om den noen gang har vært – at man gjorde opp dyre huskjøp eller lignende kontant. Det er ikke de som driver med den type forretninger som rammes av et kontantforbud; det er enkle, ærlige hverdagsmennesker.
