Bred distriktspolitikk med vekst i havbruk

Senterpartiets mål er å bygge hele landet. Da må det mange ulike tiltak til. Derfor vil vi ikke sette gode tiltak opp mot hverandre. Vi kommer til å trenge satsinger på mange ulike områder. For vi må ha en bred distriktspolitikk.

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge spør meg i Dagen om bygdevekstavtalene er svaret på utfordringene i distriktene, og setter det opp mot grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Han forenkler til det uholdbare og han vet det.

Vi trenger både å stimulere til vekst i privat næringsliv og å ha en aktiv offentlig sektor når vi satser på hele landet. Det er ikke noe enten eller.

I den brede distriktspolitikken må vi legge til rette for næringslivet gjennom å ha en pragmatisk tilnærming til strandsoner, planretningslinjer og å forenkle rapporterings- og søknadssystemer.

Vi går også inn for bedre infrastruktur gjennom å halvere og fjerne kostnad helt ved å ta ferje, bygge ut bredbånd og ladestasjoner over hele landet og å stimulere til vekst gjennom bygdevekstavtaler.

Vi flytter ut virksomhet og arbeidsplasser, blant annet vil vi etablere en ny enhet for kapitalforvaltning i Tromsø.

Vi satser på desentralisert høyere utdanning og øker satsingen på fagskoler. Det trengs godt kvalifisert arbeidskraft i alle deler av landet.

Havbruksnæringen er en av de desidert viktigste næringene langs kysten vår. Næringa er preget av selskap og eiere som er opptatt av å skape og dele verdier.

Jeg forstår at Ystmark, som en talsperson for mange av eierne av oppdrettsselskapene våre, ikke jubler for økt beskatning av næringen.

Skattlegging av store overskudd for å finansiere velferdssamfunnet vårt er ikke noe vi gjør fordi det er moro, men fordi det er nødvendig. Vi må omfordele for å sikre tjenester som barnehager og eldreomsorg og ytelser som pensjon og trygd.

Med økte kostnader for velferdsytelser og strammere finanspolitikk i årene som kommer, må de næringene som har de største overskuddene bidra mer for at finansieringen av fellesskapet vårt skal være bærekraftig. Det gjelder ikke bare oppdrettsnæringen, det gjelder også olje, gass, vannkraft og vindkraftnæringene.

Vi håper regjeringen lytter til norskekysten

Ystmark tar opp at vi i Senterpartiet var imot modellen for grunnrenteskatt som ble foreslått i 2019. I tillegg til at den økonomiske situasjonen er endret, er forskjellen fra 2019 at vi har gjort en rekke endringer i forslaget for å sikre lokalt eierskap, og mer lokal verdiskaping.

Et mål med grunnrenteskatten er at den skal gi de små og mellomstore selskapene våre med lokalt eierskap et fortrinn. For grunnrenteskatten kjenner ikke landegrenser, og må betales også av utenlandske eiere.

Skatten skal ha et bunnfradrag som gjør at de små og mellomstore ikke skal betale den. Dette gjør vi for å motvirke de siste årenes trend med stadig større selskap, med stadig mer utenlandsk eierskap.

Skatten er utformet etter samme modell som skattleggingen av norsk oljenæring. En skattemodell som har gitt oljenæringen gode utviklingsmuligheter og samtidig bidratt til god inntjening for fellesskapet. Så trenger selvsagt grunnrenteskatten for havbruk, som er en biologisk næring, andre tilpasninger enn oljenæringa.

KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt

Den brede høringsrunden av grunnrenteskatten er avsluttet. I løpet av våren kommer den endelige utformingen. Vi kommer til å være fleksible på innretningen og vil sørge for at den legger til rette for vekst og lokal verdiskaping. Vårt mål er en bred distriktspolitikk for å sikre et sterkt næringsliv og tjenester nær folk over hele landet.