For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

VERKEN GOD ELLER DÅRLIG: Under alle omstendigheter er spørsmålet om hvilke musikkformer som kan anvendes i kristen formidling ikke et bekjennelsesspørsmål, men et adiaforon, skriver Axel L. Saxe.

Bruken av musikk i kristen formidling er et adiaforon

Publisert Sist oppdatert

I et innlegg i Dagen 12. april om «Avsporinger i musikksamtalen», argumenterer Jan Bygstad for at «ånden i musikken» i visse tilfeller kan stride mot «ånden i det kristne budskapet».

Han konkluderer med at en ved «å benytte seg av populærkulturens språk [og musikk], vil … stå i bestandig fare for å trivialisere og banalisere budskapet, samtidig som en uvegerlig [vil] komme til å skjule eller forflate korsets anstøt».

Bygstad mener at det var metodismen som innen protestantismen først fremmet tanken om at man måtte anvende populærmusikken i formidlingen av evangeliet for å få folk i tale. Men i så fall var vel en av Danmarks eldste kjente lutherske salmediktere, Hans Christensen Stehn, forut for sin tid.

Powered by Labrador CMS