Debatt
VERKEN GOD ELLER DÅRLIG: Under alle omstendigheter er spørsmålet om hvilke musikkformer som kan anvendes i kristen formidling ikke et bekjennelsesspørsmål, men et adiaforon, skriver Axel L. Saxe.
Adobe Stock
Bruken av musikk i kristen formidling er et adiaforon
I et innlegg i Dagen 12. april om «Avsporinger i musikksamtalen», argumenterer Jan Bygstad for at «ånden i musikken» i visse tilfeller kan stride mot «ånden i det kristne budskapet».
Han konkluderer med at en ved «å benytte seg av populærkulturens språk [og musikk], vil … stå i bestandig fare for å trivialisere og banalisere budskapet, samtidig som en uvegerlig [vil] komme til å skjule eller forflate korsets anstøt».
Bygstad mener at det var metodismen som innen protestantismen først fremmet tanken om at man måtte anvende populærmusikken i formidlingen av evangeliet for å få folk i tale. Men i så fall var vel en av Danmarks eldste kjente lutherske salmediktere, Hans Christensen Stehn, forut for sin tid.