Leder
Brutal avlivning av myter rundt alkohol
Publisert
Sist oppdatert
Tidligere i vår ble konklusjonene fra en fersk internasjonal forskningsrapport lagt fram. Rapporten har fått tittelen «Alcohol and Society 2023» og er en sammenstilling av internasjonal og svensk forskning. Norske Actis er en av mange organisasjoner som står bak utgivelsen.
Oppsummert kan resultatene framstilles slik: Alkohol har utelukkende negative effekter på hjerte- og karsykdommer.
Annonse
Men hvor ble det av den nyheten? Hvilken plass fikk den i avisene? Ble forskningsresultatene presentert på nyhetssendinger på TV? Svaret er stort sett et overveldende nei. Men hvorfor er det slik?
Det er ikke noe nytt at ny informasjon som inneholder fakta som bør få folk til å endre alkoholvaner ikke får særlig oppmerksomhet. Folks alkoholvaner, eller uvaner, skal man ikke røre ved.
Den nye forskningen innebærer i hvert fall at man kan stryke påstanden om en helsegevinst ved å drikke et glass rødvin om dagen. Dermed burde en gammel og seiglivet myte om alkoholbruk være avlivet. Men det skjer neppe.
Generalsekretær Inger Lise Hansen i Rusfeltets Samarbeidsorgan Actis, sier at påstanden om at alkohol i lave eller moderate doser kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer har blitt gjentatt fra så mange hold og så ofte, at den har fått feste seg som en sannhet.
«Denne, og mange andre nyere studier, slår fast at dette ikke er tilfelle, snarere tvert imot: Selv litt alkohol kan være skadelig for blodtrykk og hjerte», sier Hansen i en kommentar til studien.
Det er seks forskere fra Sverige, USA, Australia og Canada som står bak den nevnte studien. De konkluderer blant annet med at tiltak for å redusere alkoholforbruket er den mest kostnadseffektive måten å redusere forekomsten av høyt blodtrykk og sykdommer som følger av dette.
En av forskerne bak studien er forsker, assisterende professor og overlege Frida Dangardt. Hun viser til at høyt blodtrykk er den største enkeltforebyggbare risikofaktoren for sykdom og død i verden i dag, og alkoholens bidrag til høyt blodtrykk er en av mange oversette faktorer.
For å møte de alvorlige helseutfordringene som internasjonal forskning påpeker, er det nødvendig med politisk mot.
Forhøyet blodtrykk øker risikoen for hjerteinfarkt, slag- og hjerte- og nyresvikt. 19,2 prosent av alle dødsfall i verden i 2019 kan spores tilbake til alkohol, viser internasjonal statistikk.
Annonse
På toppen av dette kommer de helseskadene som ufødte blir påført av morens alkoholbruk under svangerskapet. To nye danske rapporter, publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet Public Health, forteller om at 200 barn årlig blir født med skader som skyldes alkoholinntak.
Hva gjør så norske myndigheter for å møte truslene som alkoholen utgjør mot folkehelsen? I regjeringens politiske grunnlag forplikter de seg, ikke overraskende, til å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Dessuten vil de tilrettelegge for gårdssalg av lokalt produsert drikke med alkohol.
Ved siden av dette viderefører regjeringen den nasjonale alkoholstrategien som ble lagt fram av Solberg-regjeringen. Strategien omfatter årene 2021 til og med 2025, og bygger på anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon om å få ned forbruket av alkohol med ti prosent innen 2025, sammenlignet med nivået i 2010. Tiltaksplanen inneholder ingen revolusjonerende tiltak. Stort sett handler den om å følge opp allerede kjente initiativer.
For å møte de alvorlige helseutfordringene som internasjonal forskning påpeker, er det nødvendig med politisk mot. Den slags finnes det ikke tilstrekkelig av blant norske partier i dag. Akkurat nå er det kun et mindre parti med begrenset innflytelse som tør å stå opp og tale alkoholkulturen imot.
