Brutaliteten kjenner ingen grenser
Ett år etter bortføringen av 279 skolejenter fra byen Chibok i Nigeria, er jentene ennå ikke gjenforent med sine familier. I 356 dager har mødre og fedre krevd «bring back our girls» uten å bli hørt.
Vi har lenge visst at de 279 jentene ikke er de eneste som er blitt bortført. Det har stadig kommet meldinger om nye kidnappinger i Nigeria. Gjennom en fersk rapport fra Amnesty International får verden likevel større innsikt i omfanget av terroren som rir innbyggerne i de nordlige delene av Afrikas mest folkerike stat.
Minst 2000 kvinner og unge jenter er blitt bortført av terrorgruppen Boko Haram siden begynnelsen av 2014, viser Amnesty-rapporten som ble sluppet i går, på ettårsdagen for bortføringen av Chibok-jentene.
Annonse
Rapporten beskriver en situasjon der kvinner er grunnleggende utrygge. De kidnappes fra klasserommene sine, fra brylluper og mens de utfører sine daglige gjøremål i landsbyene. Terroren rammer i stor grad kristne, men også moderate muslimer.
Amnesty har gjort grundig arbeid. De har intervjuet ofre, øyenvitner, lokale myndighetspersoner, militære kilder og menneskerettighetsforkjempere. Slik har de skaffet god dokumentasjon om det marerittet som Boko Harams ofre må leve under.
For kvinner, så vel som bortførte menn og gutter, handler det om hjernevasking, brutalisering og opptrening til kamp. Noen ganger må de delta i angrep på sine egne landsbyer. Ofrene blir også tvunget til å underkaste seg Boko Harams ekstreme tolkning av islam. De som nekter å slåss eller konvertere blir systematisk henrettet.
For de bortførte kvinnene har terroren en ekstra dimensjon ved at de blir grovt seksuelt utnyttet. 19 år gamle Aisha som ble kidnappet under et bryllup i fjor, klarte å slippe unna etter tre måneder i fangenskap. I løpet av denne tiden ble hun voldtatt gjentatte ganger. Noen ganger av opptil seks soldater om gangen. Mange av jentene blir tvangsgiftet med Boko Harams krigere.
Et avskyelig trekk ved Boko Harams krigføring er at de bruker unge jenter, helt ned i tiårsalderen, som selvmordsbombere. Uskyldige barn utstyrt med bombebelte er flere ganger blitt sprengt på folkerike markeder for å gjøre mest mulig skade. Disse jentene er «nyttige» til slikt bruk, fordi det er vanskelig å kroppsvisitere dem.
Det vi her er vitne til er kynisk bruk av sivilbefolkning som midler og mål i krig. Som Amnesty selv beskriver det: Brutaliteten kjenner ingen grenser. Organisasjonen tar neppe munnen for full når de karakteriserer Boko Harams herjinger som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Det er dypt urovekkende at den danske professoren og Afrika-eksperten Holger Bernt Hansen sier at det nå er for sent for de savnede skolejentene. Han hevder i Bergens Tidende at de trolig er så indoktrinert og islamisert at de ikke vil kunne vende tilbake til familiene sine.
En nedslående del av bildet er nettopp nigerianske myndigheters tilsynelatende sommel og handlingslammelse i denne kidnappingssaken. Både regjeringen og hæren er kritisert for ikke å prioritere saken høyt nok. Her har det internasjonale samfunn et ansvar for å øve press på Nigeria og landets nye president, Muhammadu Buhari.
Annonse
Barn og unge som ønsker utdanning må beskyttes mot islamistenes terror. Fra Pakistan, Nigeria og sist Kenya ser vi at de er særlig utsatt. Derfor skylder vi å gi dem særlig beskyttelse.
