Bryllup i fokus

«Endelig giftet de seg. Etter åtte år fridde han.» Det var avisoverskriften som fanget oppmerksomheten min. Det var absolutt framstilt som en gladsak, og det skjønner jeg godt. Jeg ble sittende å tenke på det siste bryllupet jeg var i. Sittende å se på bilder som viste gleden som strålte i ansiktene.

Det er stort å få feire bryllup. Feire kjærligheten. Feire viljen til å elske og ære hverandre, stå sammen og velge å være trofaste. Det unner jeg alle. Bryllup i kirken gir en tilleggsdimensjon. Løftene gis for Guds ansikt.

Bryllup forbindes med fest. Jeg har ikke tall på alle de par jeg gjennom årene har viet. Omtrent alle har brukt lang tid på å planlegge ned til minste detalj, og de har brukt år på å spare penger for å lage drømmefesten. For mange ble det mer enn de egentlig hadde økonomi til. Er forventningene om den store festen en hovedgrunn til at stadig flere ikke velger å gifte seg?