Bryt tabuet
Hjertet mitt er i Israel, men hodet er ikke lenger der. Vi israelsvenner må åpne for sanksjoner mot Israel.
Hver lørdag har avisen Dagen spalten Frispark. Åtte skribenter kommer med det som ligger dem på hjertet akkurat nå. Her kan du lese flere frispark.
Er du enig, uenig, eller har innspill til dagens frispark? Bruk kommentarfeltet nederst på siden!
Annonse
Les også:
Hva skal Israel med fiender når...
Elgvin legger grunnen for at Israel blir borte
Stortingsrepresentanter i Ap vil anerkjenne Palestina
Skremmende hat, etnisk rensing og dobbeltmoral
----------------------------
Det er fortsatt en del av oss som kaller oss israelvenner. Årsakene er mange, fra religiøs overbevisning til politisk sympati.
Selv er jeg israelsvenn på grunn av min personlige historie. Jeg vokste opp i Jerusalem som misjonærbarn, og gikk på en vanlig israelsk barneskole.
Fortsatt sitter Israel og israelsk kultur dypt i kroppen min. Dersom jeg overhører israelere som snakker sammen på gata her i Norge, blir jeg varm inni meg.
Jeg elsker mye av den hebraiske skjønnlitteraturen. På musikkanlegget i stua setter jeg rett som det er på plater med de store, israelske visesangerne, og mye av den israelske jazzen er i verdensklasse.
Men de siste årene har det blitt vanskeligere å være israelvenn, både for meg og for andre. Hjertet mitt er i Israel. Men hodet er ikke der lenger.
For meg skjedde det gradvis. Jeg leste og hørte mye kritisk om Israel i norske medier. Først avviste jeg det bare. Men så fant jeg ut at jeg måtte finne ut av det selv.
Annonse
Jeg leste bok etter bok. Jo mer jeg leste, jo mer innså jeg at palestinerne var påført en historisk urett. Fra å ha utgjort majoritetsbefolkningen på starten av 1900-tallet, har de nå råderett over noen få, spredte områder i det som var deres historiske hjemland, gjerdet inn av barrierer og soldater.
Det var rett og slett vanskelig å komme utenom at det palestinske folket hadde fått lide for den store uretten jødene hadde opplevd i andre deler av verden.
Min erfaring er at mange israelere er klar over dette. Ja, vil de si, det var riktig og nødvendig at jødene skulle få sin egen stat, men vi er klar over at det gikk utover palestinerne.
Hva gjør man da? Det pragmatiske kompromisset mange har støttet, som en slags løsning ingen elsker men likevel kan leve med, er en tostatsløsning der palestinerne får råderett over landområdene Israel erobret i 1967.
Selv har jeg intenst håpet at noe slikt ville skje. Primært har jeg håpet det for palestinernes og israelernes skyld, selvfølgelig. En tostatsløsning kunne gjort det mulig for både israelere og palestinere å leve i verdighet og fred.
Men jeg har også håpet på en slik løsning for min egen del. Som kritisk israelsvenn lever jeg nå i konstant spagat: Én del av meg elsker Jerusalem, mens en annen del protesterer mot den daglige ydmykelsen palestinerne blir utsatt for.
En tostatsløsning kunne gjort det mulig for meg å være israelsvenn fullt og helt, og ikke bare stykkevis og delt.
Det virker som om partene har gått inn i en konfliktspiral de ikke kommer ut av på egen hånd. Hva gjør man da?
Annonse
Det internasjonale samfunnet har lenge lagt press på palestinerne for at de skal akseptere de internasjonale avtalene og anerkjenne Israel. Dette presset har vært både politisk og økonomisk.
Noe tilsvarende press har imidlertid ikke blitt lagt på Israel. Dersom Israel bygger ut flere bosetninger, får det som oftest ingen konsekvenser for det politiske og økonomiske forholdet Israel har til omverdenen.
Likevel har det lenge vært tabu å snakke om press og sanksjoner mot Israel, både blant politikere og i kristen-Norge.
Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Jeg vet ikke. Kanskje skyldes det at mange har det som meg, man har hjertet sitt i Israel.
Likevel er det på tide å bryte med dette tabuet. Dersom man virkelig vil Israel og israelerne vel, kan man ikke overlate landet til sin egen skjebne.
For at en tostatsløsning noensinne skal kunne bli virkelighet, er det antakelig ingen vei utenom at andre land iverksetter press og sanksjoner mot alle parter som motarbeider en reell tostatsløsning - enten det gjelder israelere eller palestinere.
Bryt tabuet
Hjertet mitt er i Israel. Men hodet er ikke der lenger.
Annonse
Les også:
Hva skal Israel med fiender når...
Elgvin legger grunnen for at Israel blir borte
Stortingsrepresentanter i Ap vil anerkjenne Palestina
Skremmende hat, etnisk rensing og dobbeltmoral
