For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Kommentar

ÅNDELEG LEIARSKAP: Dei er godt gasjerte samfunnstoppar. Har dei noko å tilby kvardagskristne? Her er bispekollegiet samla under kyrkjemøtet i fjor.

Bryta opp eller bli i Den norske kyrkja? Eg har konkludert

Folkekyrkja er slepphendt med læra og slurvar i samtalekunsten. Kva står ho for? Er ho til hjelp for Jesu etterfølgjarar?

Publisert Sist oppdatert

Denne utforskinga av medlemskapen min i folkekyrkja starta sist desember. Ein påstand om at «det ikkje var håp for Den norske kyrkja», gav meg lyst til å sjå litt nøyare etter.

Folkekyrkja har ein masse medlemmer og gjer lite for å halda på meg. Men bør eg likevel bli verande av pragmatikk, omsyn til einskap eller gammal vane?

Under Kyrkjemøtet i mars i år, kikka eg nærare på nokre føresetnader for å bli verande. Eg såg det som eit farefullt prosjekt å vera kristen i folkekyrkja. Ho held seg med leiarar som har gjort det til ein vane å undergrava heilt grunnleggjande aspekt ved kristen tru i beste sendetid. Døma er mange, og eg kan nemna eitt.

Powered by Labrador CMS