Burde egentlig alle kristne støtte Donald Trump?

Tirsdag skal Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris for første gang opptre offentlig sammen med sin utvalgte visepresidentkandidat. Spenningen kommer til å stige frem mot Demokratenes landsmøte, som starter 19. august, og enda mer frem mot selve valget 5. november.

Mindre enn en halvtime etter at Joe Biden 21. juli sa at han ikke stiller til gjenvalg, sa Donald Trump til CNN at Harris kom til å bli lettere å slå enn Biden. Det var nok mer et uttrykk for ønsketenkning enn nøktern analyse.

I forrige uke lanserte nyhetsbyrået Bloomberg en meningsmåling hvor sittende visepresident Kamala Harris leder over Trump i flere potensielt avgjørende vippestater, blant andre Michigan, Arizona og Wisconsin. Fremdeles er antakelig det mest sannsynlige utfallet av valget at Donald Trump vinner, men det er fullt mulig at USA like over nyttår får sin første kvinnelige president.

Sett med norske øyne er amerikansk politikk vanskelig å forstå seg på også til vanlig. I dagens situasjon er det enda vanskeligere. For mange er motstanden mot Donald Trump så sterk at man støtter Demokratenes kandidat nesten uansett. Slik er det nok også for mange kristne.

Samtidig er det en kjent sak at kampen for retten til abort er en kjernesak for Harris. I det hele tatt står hun for mye av det norske aktive kristne er misfornøyd med i den hjemlige politikken. Men er Trump enda verre?

Da vi spurte norske kristenledere hvem de ville ha stemt på i 2016, svarte så godt som alle at de ville stemt på Hillary Clinton. Da vi stilte det samme spørsmålet i 2020, var flertallet klart på Bidens side. Men det var flere som støttet Trump. Nå vil jeg tro dette tallet har økt ytterligere, ikke minst blant en del frikirkelige.

Ved siden av abortpolitikken vil Trumps tilhengere hevde at han er opptatt av vanlige folks hverdagsliv og deres økonomi, at han vil sikre grensene bedre, at han er annerledes enn den øvrige politiske eliten, og at han, til tross for sin løsmunnethet, faktisk har vært mer tilbakeholden med å involvere USA i militære konflikter enn mange andre presidenter.

For å forstå hvorfor så mange kristne amerikanere støtter Trump, er det nyttig å ta med i betraktningen hvilke forventninger man har til politiske ledere. Det er opplagt at de som ikke ønsker fri abort vil kjenne seg mer igjen i Trumps politikk på dette området enn i Harris'.

Men utover det er det neppe sånn at ellers fromme amerikanske kristne ser på Trump som noen helgen. Det er ikke nødvendig å like personen Donald Trump spesielt godt for å stemme på ham. Det holder å mene at han er bedre enn alternativet.

Kamala Harris kan på den annen side bli en drømmekandidat, ikke bare for erklærte feminister, men for alle som er oppfatt av at også kvinner skal ha sin naturlige plass i offentligheten. I utgangspunktet må vi anta at hun ble veid og funnet for lett. Det var først da Bidens alderdomssvakhet ble overtydelig at Demokratene gjorde henne til sin kandidat.

Men hun har grepet sjansen. Hun viste både politisk og retorisk kløkt på høyt nivå da hun i sin første valgkamptale viste til ulike typer kriminelle hun hadde forholdt seg til i sin rolle som statsadvokat. Med dette utgangspunktet sa hun at hun «kjente Donald Trumps type».

Det skal bli svært interessant å følge med dersom de to faktisk møtes i debatt, slik det er planlagt. Hun kan møte Trump på en måte Biden ikke kunne. Når Trump langer ut i øst og vest og kommer med sine løsrevne påstander om det ene og det andre, kan hun som et fornuftig menneske stå ved siden av ham og spørre den aldrende mannen hva det er han fabler om.

Paradokset er imidlertid åpenbart: barnet i mors liv går, i hvert fall på kort sikt, en tryggere fremtid i møte med Donald Trump som president. Samtidig vil nok en del spørre hvor mange andre liv som går en utrygg fremtid i møte hvis Trump vinner.

USA-kjenner og Vårt Land-kommentator Sigrid Rege Gårdsvoll sa til Dagen tidligere denne måneden at «Hvis din religiøse tro er utslagsgivende for stemmen din, så går den mest sannsynlig i republikansk retning.» Det er nok en rimelig analyse.

Derfor er det verdt å reflektere over hvorfor dette er så annerledes her i landet. Mange nordmenn er svært interessert i det amerikanske valget, også mange kristne. Og som nevnt tror jeg det er flere norske kristne som støtter Trump nå enn da han stilte for første gang.

Det sier antakelig også noe om at norske kristne opplever presset fra samtidskulturen sterkere nå enn da. Da er man villig til å tåle mer fra en kandidat man kan identifisere seg med på noen viktige punkter.

Likevel virker det som abortstandpunktet fremdeles ikke er nok til å støtte Trump for de fleste norske kristne. I hvert fall er det vanskelig å finne ytringer som tyder på det motsatte.

Dette går det an å forstå, all den tid Trump på jevnlig basis har gjort respektløs omtale av andre og en mildt sagt upresis omgang med sannheten til et varemerke. Man forsvarer ikke kristenarven ved å gjøre løgn til et legitimt politisk virkemiddel.

Det er lettere å forholde seg til politikk hvis man kan bryte alt ned til én sak. Men for mange, også mange troende kristne, er det ikke slik. Også derfor blir det spennende å følge både selve valgkampen og de norske reaksjonene på den.

Langt fra alle kristne kommer til å støtte Trump. I gruppen hvite evangelikale kan ikke støtten bli så mye høyere. Blant norske kristne tror jeg støtten er voksende.