Debatt
Bygstads løgnkirker
Det har foregått ei ordveksling i Dagen hvor kirkelære har vært tema. Jan Bygstad har så vidt jeg kan se hatt det siste ordet datert 12.09., og det er nå i skrivende stund gått snart to uker uten at noen har tatt opp tråden. Jeg vil derfor komme med en replikk fra sidelinja som problematiserer noen av hans tanker.
Bygstad skriver: «Å gjøre kirken til grunnvoll er å absoluttere det relative, samtidig som en relativiserer det absolutte – nemlig Guds ord.» Dette stusser jeg over, siden Bibelen så tydelig (og faktisk helt ordrett) i 1 Tim 3,15 slår fast det motsatte av hans første påstand, hvor Paulus kaller «den levende Guds menighet (gr. ekklesia/kirke), sannhetens søyle og grunnvoll».
Annonse
Paulus sier rett fram at det er Kirka som er sannhetens søyle og grunnvoll, men Bygstad mener det er Guds ord – og ikke bare det, men Guds ord i streng protestantisk forstand redusert til kun Skriften. Skriften alene er den ubibelske lære om at det kun er Skriften som er øverste autoritet for tro og lære.
Ikke noe sted i Bibelen er dette å finne, og tidslinjeproblematikken blir åpenbar all den tid den bibelske kanon ikke var fastslått før flere hundre år etter Jesu oppstandelse. Kirka var i vekst alle disse årene, og Guds ord var selvsagt alltid der, men i form av apostlenes tro og lære. Det er dette som er tradisjon (lat. overføre) – det er like fullt Guds ord, men overført på en annen måte. Tradisjonen kan aldri motsi Bibelen – det ville vært absurd, for det er apostolisk tradisjon som ga oss den.
Når Bygstad siterer Efeserbrevet og det faktum at Kirka er grunnlagt på «apostlenes og profetenes grunnvoll», tolker han det til å være likt med Det gamle og Det nye testamente. Men hvorfor det? Når det står «apostlenes grunnvoll», er det nærliggende å også inkludere apostlenes tro og lære, og ikke bare Skriften.
Bygstad skriver ellers mye godt som jeg er helt enig i, men hans stråmann og vrangvillige forståelse av ufeilbarlighetsdogmet tjener ikke til annet enn å tåkelegge. Ja, Peter sviktet Jesus. Men han ble på nytt spesifikt plukket ut til å fø Jesu lam.
Biskoper og paver har også sviktet Jesus og brakt skade på Kirka, og vil nok dessverre fortsette med å gjøre det, akkurat som alle oss andre. Min trygghet står og faller ikke på at paven personlig må ha perfekt formulerte uttalelser i enhver pressekonferanse eller sammenheng. Ufeilbarlighet gjelder ikke i slike tilfeller.
Det viktige er at Kirkas lære aldri har veket fra sannheten, og heller aldri vil gjøre det, for «dødsrikets porter skal ikke få makt over den» (Matt 16,18). Jesus har lovet det, og han er Kirkas hode.
Den katolske kirke er den eneste kirke som med troverdighet kan si at Jesus selv grunnla den. Den er så vidt jeg vet den eneste kristne kirke som fortsatt samlet fastholder apostolisk lære om ekteskap, gjengifte, abort og prevensjon, bare for å komme med noen få eksempler.
Bygstad kaller likevel Den katolske kirke ei løgnkirke, og viser til dens ubibelske «evangelieforståelse og -forkynnelse som den lutherske reformasjonen gjenoppdaget», uten å definere dette nærmere.
Annonse
Jeg gjetter på at han som god lutheraner spesielt sikter til at vi er frelst gjennom prinsippet «troen alene». Dette prinsippet avvises kategorisk av Bibelen selv i Jakobs brev 2,24: «Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro».
Tro skal ikke utelukke kjærlighetsgjerninger (caritas/nestekjærlighet/veldedighet). Slike gjerninger er også et uttrykk for tro, og pave Benedikt poengterte så fint at «Luthers setning om «troen alene» er sann, hvis den ikke står i motsetning til tro uttrykt gjennom kjærlighetsgjerninger» (min oversettelse).
Kanskje står vi ikke her så langt unna hverandre likevel?
