Da Ismael mobbet Isak

Det er en god ting at det nå er kommet ny debatt om Bibelselskapets Sara-fiendtlige og Ismael-defensive oversettelse av 1Mos 21:9. Jeg har skrevet om dette i Dagen en gang før. Men jeg gjentar gjerne de relevante argumentene.

Det er viktig å være oppmerksom på at det på det hebraiske grunnspråket er forskjell på glad latter og spotte-latter. I hele avsnittet om Sara i 1Mos 16-21 spillet det hebraiske verbet for å le en nøkkelrolle – slik at det til og med gir patriarken Isak det hebraiske navnet han bærer: «Jitshak» (= «han lo»). Men idet vi kommer til 1Mos 21:9 skifter latter-typen karakter.

Det hebraiske verbet

Det hebraiske verbet for å le heter i Mosebøkenes hebraisk «tsakhak». Personnavnet Isak (hebr: «jitskhak») er en såkalt qal-form: «han lo». Men i v 9 dukker det opp en såkalt piel-form (hebr: «m'tsakhek»).

Piel-former av dette verbet synes konsekvent å ha betydninger knyttet til spotte-latter. Det ser vi i 1Mos 19:6 der Lots svigersønner trodde de ble «gjort narr av», i 1Mos 39:14 og 17 der Potifars hustru beskylder Josef for spottende voldtekt, i 2Mos 32:6 der Israel foran Sinaifjellet «sto opp for å leke» og i Dom 16:25 der den glattrakede fengselsfangen Samson hånes og gjøres til underholdningsobjekt.

I tråd med dette nokså entydige mønsteret burde 1Mos 21:9 vært oversatt med at Hagars sønn «spottet» eller «mobbet» (uten objekt).

Isaks kjærtegn

Jeg har riktig nok funnet ett eneste eksempel på en piel-form av tsakhak som ikke synes å ha spotte-latterens betydningsnyanse. Det er 1Mos 26:8 der filisterkongen ser Isak «kjærtegne» sin hustru Rebekka. Men denne spesielle betydningen følger av den preposisjonen som ledsager verbet og av de private ekteskapelige konnotasjonene på stedet. I vårt vers finner vi ikke noe slikt.

I litt yngre hebraisk er verbet «tsakhak» ellers blitt erstattet av verbet «sakhak» (som også betyr: «le»). Forskjellen er at konsonant-S-en «tsade» erstattes av konsonant-S-en «sin».

I det yngre verbet ser det ut til at det er hifil-formen som har overtatt betydningen spotte-latter, mens piel-formen snarere knyttes til glad musikk, se merknad om saken i TWOT.

Jeg tviler litt på om det yngre verbets betydnings-spekter så å si kan få tilbakevirkende bærekraft tilbake på det eldre verbet. Men hvis dét først skulle være tenkelig, kunne man på vårt sted endog overveie om Sara så Hagars sønn drive med avgudsdyrkelse, slik Rasji hevdet.

BS2011 viser i en fotnote til at den greske oversettelsen Septuaginta oversatte 1Mos 21:9 med at Hagars sønn «lekte med Isak, Saras sønn». Men i den hebraiske teksten står det ikke noe preposisjonsledd av denne typen. Septiaginta-argumentet kan derfor neppe legitimere en nøytral og uskyldig betydning av vårt verbs piel-form.

Fra kommentarene

Jeg har sammenlignet et knippe kommentarer til dette stedet. Mowinckel og Von Rad lar (uten nærmere argumentasjon) valget mellom uskyldig latter og spottende latter være åpent. Skinner, Speiser og Westermann følger Septaginta og føyer også til Septuagintas preposisjonsledd:

Ismael lekte og lo sammen med Isak, Saras sønn. Derimot fremholder Keil & Delitzsch, Gordon Wenham, Derek Kidner, Leif M. Michelsen og D. F. Payne at verbet, piel-formen, betegner spottende latter: Ismael mobbet Isak. Og Sara så det.

Gammel jødisk tolkningstradisjon (for eksempel Rasji og Nachmanides) tar enda sterkere i: Ismael både spottet og mobbet og gjorde det som verre var, ifølge 1Mos 21:9. Og NTs store rabbiner, apostelen Paulus, skriver i Gal 4:29 at han som var født etter kjødet (dvs: Hagars sønn Ismael) «forfulgte› han som var født etter Ånden (dvs: Saras sønn Isak) (se også Rom 8 og Hebr 11).

Det kan nok sies ett og annet om måten Sara forholdt seg på til trellkvinnen Hagar, i løpet av kapitlene 1Mos 16-21. Men om vårt sted tenker jeg at BS2011 har valgt en urimelig Sara-fiendtlig og Ismael-defensiv oversettelse av en hebraisk verbalform som nesten sikkert sier at Sara så Hagars sønn drive med mobbing.