JØDER: Så fort forslaget fra 1839 var falt, skrev Wergeland (bildet) et nytt, som ble levert omgående. Det skulle behandles i 1845. I oktober 1844 ga han ut diktsamlingen «Jødinden, elleve blomstrende Tornequiste». Her ønsket han å bane vei for sannheten gjennom følelsene, skrev han. I diktene holder han fram de jødiske kvinner og mødre som eksempler, skriver Nils-Petter Enstad.
NTB Scanpix
Da «jødeparagrafen» ble opphevet
I disse dager er det 165 år den såkalte «jødeparagrafen» i Grunnloven ble opphevet. Det verserer ulike fortellinger om hvem som sørget for at bestemmelsen ble tatt med i grunnloven, men det er ingen diskusjon om hvem som har hovedæren for at den ble fjernet. Det var dikteren og aktivisten Henrik Wergeland.
Eidsvollsmannen, bonden og skipsrederen Theis Lundegaard (1774-1856), opprinnelig fra Lyngdal, men representant for Mandal og Lister Amt, blir med større eller mindre rett holdt ansvarlig for at bestemmelsen om at jødene ikke skulle ha adgang til riket ble vedtatt.
Det skal nærmest ha skjedd ved et slags kupp. «Stå opp, alle som ingen jøder vil ha i riket», skal han ha ropt midt under debatten, og et flertall av forsamlingen spratt opp.
Så tilfeldig var nok ikke voteringsmåten på Eidsvoll. En av dem som bidro til at denne myten ble en historisk sannhet, var en annen eidsvollsmann, presten Nicolai Wergeland, den gang prest i Kristiansand.
