Da NRK mistet en friidrettsseer

Jeg var absolutt nedstemt etter å ha lest mitt lokale menighetsblad for Ås, Nordby og Kroer med overskriften:

«Ås menighet deltar på Follo Pride 12.–16 september. «Har du lyst å være med og gå i Pride-paraden i Ås?» spørres det, og nederst på siden er det tegnet en kirke fargelagt med Prides seks farger med teksten «kirken på pride», der bokstavene pride er farget i de samme seks fargene.

Jeg tenkte og trengte derfor å slappe av litt med friidretts-VM fra Budapest der Norge har med flere deltakere, blant andre to skikkelig sympatiske sleggekastere som er godvenner med de andre landenes utøvere.

Den friidrettslige arenaen har alltid vært så velsignet fri for kjønnsforvirring, selv om vi som gutter spøkte litt med de russiske kulestøterne, og dessuten opererer den langt unna fotballen rent finansmessig. Det er kvinnelige utøvere, og mannlige utøvere. Trodde jeg.

Men det varte bare til kl. 14.14, 19.8.23, da reporterne introduserte kvinnenes første av fire innledende 1500-meterheat. Vi fikk fortalt at amerikanske Nikki Hiltz hadde gått kraftig ut mot hvordan dette landet behandler homofile. Og det er greit nok. Det må man ha lov til å mene noe om, og si.

Men så kom det: «Hun definerer seg som trans. Vi skal ikke si han eller hun, men …». Prikkene indikerer det oppkonstruerte pronomenet som aldri skal komme ut av min munn, eller skrives på min pc.

Vi skal ikke si han eller hun, men …! Hvem har bestemt det?

Nikki Hiltz tydeligvis, sikkert godt støttet av «det politisk korrekte». Men skal det, og hun, bestemme hva en norsk reporter skal si? Skal han danse etter hennes kjønnsforvirrede pipe? Skal hun definere seg selv som noe annet enn en kvinne der hun står på startstreken i en av kvinnenes løpsøvelser i et VM?

Det er jo fordi hun er kvinne, og ingenting annet, at hun har anledning til å stå der. Det står på plakaten: Women’s 1500 metres. Og det er det hun er påmeldt som.

Det er bare nitrist at folk bøyer seg for denne forvirringen, om det er lærere, sportsjournalister, forleggere eller politikere. Det burde vært pensum det vi fikk servert av tre (muligens bare to) KrF-ere her i Dagen, Kjetil Bregård, Frank Karlsen og Sigurd Brennsæter (18.8), som skrev:

«Det er på tide at keiserens faktiske bekledning påpekes: Like lite som en mann kan bli en kvinne, kan en kvinne bli mann. Å hevde noe annet er et narrativ som fornekter den objektive virkelighet.

Snakk sant om kjønn

Mannen og kvinnen har helt unike molekylære kjønnssignaturer. Ingen kjente vitenskapelige metoder kan endre på denne signaturen. Cellulært, genetisk og molekylærbiologisk er de mye mer forskjellig enn kromosom XX og XY eller synlige ytre former tilsier. Ulikheten kommer faktisk fram i alle de flere billioner cellene vi har i kroppen vår. Celler, vev, strukturer, væskesystemer, DNA og RNA ligner på hverandre, men er likevel alle forskjellige molekylært mellom kjønnene.»

Les resten av den grundige analysen selv, som kanskje til og med redder KrF-stemmen min.

Nå håper jeg bare at jeg slipper å boikotte langrenn og skiskyting også, men at denne idretten blir holdt fri for kjønnsforvirrende utsagn. Selv mener jeg nok at sjansene er små for at jeg skal høre Ola Lunde eller noen av de andre eminente ski- og skiskytterkommentatorer falle i samme konfusjonsgrøfta. Gjør de det, blir pensjonist-fritiden absolutt stussligere.