Dagen og Norge Idags forhold til kritisk journalistikk

Det pågår for tiden en diskusjon mellom Dagen og Norge Idag om kritisk journalistikk. Jeg leser begge avisene og ser det er stor forskjell på dem. Det bør det også være. Norge Idag er en ukeavis, Dagen en dagsavis. Men det er ikke hele forskjellen.

Norge Idag har mange spennende reportasjer om det Gud gjør blant folk. Mark Sartin er en utmerket andaktsholder, og en del kommentarstoff er også bra. Redaktør Finn Jarle Sæle er utrolig kunnskapsrik og en skarp penn. Men avisen blir dessverre for intern. Det er familie og venner som sitter i redaksjon og styre, pluss en krets av tilhengere og støttespillere. Disse holder man med, uansett. Dette er avisens tydelige redaksjonelle linje. Konsekvensen blir at man for eksempel støtter Jan Hanvold uansett hvilke kraftsalver han kommer med. Det er fordi han er en venn av redaktøren og hans familie og samarbeider med dem. Dette styrker ikke avisens troverdighet.

Derfor fremstår Norge Idag mer som gutteklubben Grei som støtter de man kjenner og er enige med, men er kritiske til de man anser som motstandere. Det virker ikke helt seriøst. Jeg skjønner de som kaller Norge Idag et menighetsblad.

Avisen Dagen har en helt annen redaksjonell linje. Den har nok forandret seg en del siden Vebjørn Selbekk overtok som redaktør. Avisen er blitt mer nyhetspreget og mer gravende. Personlig har jeg sans for Dagen, fordi den virker seriøs og uavhengig i sin journalistikk. Og det er viktig hvis en avis skal være troverdig.

Det er mye interessant stoff i Dagen og debattsidene er spennende. Og avisen er ikke redd for å være uenig med den ene eller den andre, uansett. Det står det respekt av. Derfor har nok Dagen en mye større tyngde i det norske medielandskapet enn Norge Idag.

Vebjørn Selbekk er tydelig på at de skal drive kritisk journalistikk og grave fram kritikkverdige forhold, også i kristen-Norge. Jeg er langt på vei enig med han, men det er et men. Noen ganger har Dagen etter min mening gått for langt.

Jeg tenker på de som ble hengt ut etter TV-serien «Frelst». Der kastet Dagen seg på bølgen og ble ganske tabloid. Sannhetens Ord Bibelsenter var en av de som fikk gjennomgå. Jeg kjenner ikke menigheten, men måten den ble fremstilt på gjorde at de i stedet fikk min sympati. Jeg ser ingen grunn til at familiære konflikter skal prege Dagens debattsider. Dette hører til i sjelesorgens rom og ikke i offentligheten. Vi som lesere har ingen forutsetning for å vite hva som er sant når det er påstand mot påstand. Det er bare trist å lese. Det eneste det etter min mening fører til, er at man nører opp under en gammel strid, og lager nye sår.

Det har også vært skrevet om usunne menigheter og usunne lederskap. Og det er sikkert ting som kan forbedres i en del menigheter. Men jeg savner også en skikkelig definisjon av hva en usunn menighet er.

Hva er karaktertrekkene, og hvem har definisjonsmakten? Er det de «fornærmede»? Jeg tror helt oppriktig at mennesker kan ha blitt såret i en del menigheter. Samtidig må man ikke glemme at det ikke alltid skal så mye til nå til dags før mennesker føler seg «krenket». Og da ønsker man å ta igjen. Og får man saken i media, da har man lykkes. Hvem kan forsvare seg mot ”personlige opplevelser”?

Slikt konfliktstoff kan også lett føre til at ledere blir redde for å satse, for å være radikale. Man demper seg. Man kan jo risikere at man blir uthengt i avisen.

Dette er nok ikke Dagens intensjon, men det kan dessverre bli resultatet.

En annen viktig ting er kildevalget. Hvem anser redaksjonen som troverdige? Valg av kilder vil til sjuende og sist bestemme hvordan vinklingen blir. Da er agendaen satt. Men makter man å være objektiv i en følelsesladet sak der man kanskje til og med kjenner kildene?

Journalistikkens vesen er gravende. Samtidig skal vi som kristne også tenke godt gjennom hvordan vi skriver. Bærer vi mer ved til bålet? Blir det mer splittelse og vondt blod ut av det? Blir vi «vår brors anklager» som det står i Bibelen?

Konfliktstoff fører ikke bare til at folk blir opplyste, men like mye til at de tar parti og feller en dom ut i fra det de leser i avisen. Er det dèt vi ønsker?

Den som slåss med feieren blir selv svart, sier ordtaket.

Det gjelder å finne en god balanse i den kritiske journalistikken. Det har Dagen gjort i måten de har dekket kritikken av Rune Edvardsen på i Kongo-saken. De har skrevet om den, bedt Rune uttale seg, og så ikke rotet mer i den. Det er en grei måte, syns jeg.

Konklusjonen min er at Norge Idag med fordel kunne bli mer kritisk i en del saker. Dagen kunne av og til dempe seg.

Til slutt vil jeg ønske både Norge Idag og Dagen lykke til. Vi trenger dere begge!

Les også: