Debatt
Dagens krig i Midtøsten kan spores tilbake til Oslo-avtalen
Midtøsten-konflikten er en av verdens mest langvarige og komplekse konflikter, og den fortsetter å forme både regional og global politikk.
For å forstå dagens situasjon, må vi gå tilbake til perioden før Oslo-avtalen i 1993. Denne avtalen, forhandlet fram med intens støtte fra Norge, skulle være et gjennombrudd. Israel og PLO (Palestinas frigjøringsorganisasjon) anerkjente hverandre, og målet var å legge grunnlaget for en tostatsløsning: en palestinsk stat ved siden av Israel. I korthet skulle den føre til fred gjennom forhandlinger, deling av territorium, og etablering av en palestinsk selvstyremyndighet (PA).
Annonse
Men som historien har vist, gikk ikke alt etter planen. Årene etter Oslo-avtalen har vært preget av perioder med håp, men også brutte løfter, voldelige opprør og økt radikalisering.
I 2006 vant Hamas, en islamistisk organisasjon som er erklært terrororganisasjon av flere land, valget i Gaza. Dette endret maktbalansen. Hamas’ seier førte til en splittelse mellom den Fatah-dominerte Vestbredden og Hamas-styrte Gaza, som siden har blitt isolert og sterkt økonomisk avhengig av internasjonal bistand.
«Hamas og bistand – hvor går pengene?»
Hamas har mottatt betydelige midler, både direkte og indirekte, gjennom bistandsprogrammer og støtte fra andre land, som Iran. En stor del av bistanden som har gått til Gaza har dessverre ikke kommet den palestinske befolkningen til gode i den grad man skulle ønske.
Det er velkjent at mye av pengene har blitt brukt på å bygge opp et enormt arsenal av raketter, underjordiske tunneler og militære strukturer. Dette skjer i et område hvor befolkningen lever under svært vanskelige forhold, uten tilstrekkelig tilgang til grunnleggende tjenester som helsehjelp og rent vann.
Det reiser et alvorlig spørsmål: Hvordan kan en slik organisasjon som systematisk bruker ressurser på terrorisme, forventes å ivareta sitt eget folks velferd?
7. oktober 2023 – en voldsom respons fra Israel
Da Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, med drap på israelske sivile og rakettangrep, svarte Israel med en kraftig militær aksjon mot Gaza. De israelske luftangrepene har ført til et høyt antall sivile tap, noe som utvilsomt er tragisk. Det rapporteres at over 40.000 sivile palestinere har mistet livet som følge av denne konflikten, og de humanitære konsekvensene er grusomme. Men som sagt, det er ikke en svart-hvitt-situasjon.
Annonse
Hamas må bære en stor del av ansvaret for at konflikten fortsetter å rase. Det faktum at Hamas gjemmer sine våpen og militære operasjoner blant sivile gjør det vanskelig for Israel å ramme Hamas uten også å treffe uskyldige. Derfor står verden nå i et moralsk dilemma.
Antisemittisme – et voksende problem i verden
Verden er vitne til en økning i antisemittiske holdninger. Bare se på universiteter rundt omkring i verden, hvor det florerer med antiisraelske slagord, ofte kamuflert som politisk kritikk, men som i bunn og grunn er rettet mot jøder som folk. Det har blitt sosialt akseptabelt å ønske død over Israel, en foruroligende trend som skaper farlige holdninger blant framtidige politikere og ledere.
Vi må spørre oss selv: Er dette egentlig bare et hat mot Israel, eller er det en bredere strømning av antivestlige holdninger som etter hvert retter seg mot alle demokratier?
Hizbollah og regionens framtid
Israel er også i konflikt med Hizbollah, en militant gruppe i Libanon som får betydelig støtte fra Iran. Hizbollah har utført flere angrep mot Israel og utgjør en stor trussel mot stabiliteten i regionen. Dersom denne konflikten eskalerer ytterligere, kan det trekke inn naboland og skape en bredere regional krig som vil få konsekvenser langt utenfor Midtøstens grenser.
Iran og framtiden
Iran er kanskje den mest avgjørende aktøren i denne konflikten. Regimet i Teheran har lenge støttet både Hamas og Hizbollah, og jublet åpent over Hamas’ angrep på Israel 7. oktober. Men nå står Iran i fare for å miste sine mest effektive forlengede armer i regionen. Israels handlinger kan potensielt eliminere både Hamas' og Hizbollahs militære kapasitet, noe som ville være en katastrofe for Irans ambisjoner om regional dominans. Hvis dette skjer, hva kan vi forvente av Iran framover?
Annonse
Mest sannsynlig vil Iran ikke sitte stille og se på. De kan komme til å intensivere sine handlinger, kanskje ved å mobilisere flere militante grupper, gjennomføre cyberangrep, eller til og med forsøke å utvikle sin atomkapasitet ytterligere som et pressmiddel. Verden står nå foran en svært usikker framtid, hvor en eskalering i Midtøsten kan få uante konsekvenser for global fred og sikkerhet.
Konklusjon
Midtøsten-konflikten er så langt fra enkle løsninger. Det er nødvendig med dypere forståelse for hvorfor aktører som Hamas fortsetter å spille en destruktiv rolle, og hvorfor Israels reaksjoner er så voldelige. Samtidig må vi erkjenne at vi står overfor en verden der antisemittismen vokser, forkledd som politisk kritikk, og hvor Iran spiller et farlig spill for å utvide sin innflytelse.
Klarer vi å dempe disse konfliktene før de eskalerer til et nivå som rammer hele verden? Det gjenstår å se.
