Dagens kritikk av Svein-Magne Pedersen
Dagens lederartikkel tar altså feil. Hverken Matt 10 eller det samlede skriftmaterialet forøvrig forbyr teletorg-finansiering av kristen virksomhet.
Dagen kritiserer på lederplass 18.06.2018 pinsepredikant Svein-Magne Pedersen for bruk av teletorget som finansieringskilde for kristen virksomhet. Det er «i dyp konflikt med ... det bibelske budskapet», skriver Dagen og viser til skrift-bevis i Matt 10:8b: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det».
Men dette stedet beviser ikke at Bibelen forbyr teletorg-finansiering. Dels neglisjerer Dagen nærkonteksten i Matt 10 og dels neglisjerer Dagen resten av skriftmaterialet om samme emne.
Annonse
Kapittel 10 hos Matteus forteller om Jesu utsendelse av disiplene til det som i v 23 kalles «byene i Israel». Oppdraget var å forkynne Guds rikes komme. Første halvdel av v 8 føyer til at disiplene dessuten skulle helbrede syke (osv). Deretter sier Jesus de ordene som lederartikkelen siterer: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.»
Men det er bare ved et første overfladisk blikk at dette kanskje kan ta seg ut som et skriftbevis mot teletorg-finansiering. For det som disiplene selv har fått for ingenting (vers 8b-alef) er for det første borgerskapet i Guds rike og for det andre de velsignelsesgodene som ledsager dette borgerskapet, så som helbredelsesundere osv. Setningens neste ledd (vers 8b-beta) sammenligner bare dette gratis-aspektet, ikke finansieringen av utsendelses-reisen forøvrig.
Disiplenes oppdrag under utsendelsen til byene i Israel var med andre ord å avfotografere det gratis-aspektet ved Guds rikes gaver som følger av at evangeliet i Jes 61:1 er definert som «godt budskap for fattige». Jesus siterer dette ordet med tilslutning i både Matt 11:5 og Luk 4:18f. Evangeliets nådige gave er og bør alltid være gratis.
Men Jesu utsendelsestale slutter ikke med v 8. Jesus kommer til reisens finansiering i de følgende versene. I v 9-10a sier Jesus at disiplene under utsendelsen til byene i Israel skulle avstå fra å etablere et finansieringsfond før de dro. Sitat: «Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav».
Tolket slik som Dagen tolker vers 8b kunne denne teksten endog tolkes som et forbud mot at misjonærer tar koffert og klesbytte med seg når de reiser til misjonsland. Men det er ikke det som er forskriftens poeng. Poenget er å avstå fra forhåndsfinansiering akkurat under utsendelsen til Israels byer.
I stedet foreskriver Jesus en annen finansieringsmetode. Den følger i v 10b-11: «En arbeider er verd maten sin. Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli boende til dere drar bort.»
Finansieringen av disiplenes utsendelse til byene i Israel i Matt 10 skal altså håndteres av noen i hver by som karakteriseres som «verdige».
Den verdighet som Jesus da sikter til, er det gammeltestamentlige gjestfrihets-idealet som det males bilde av i beretningen om Abraham (se 1Mos 18:1ff, sml 1Mos 19:1ff og Dom 19:15ff). Disiplene skulle fritt ta imot gjestfrihet fra hver by hvor de fant noen som oppførte seg like gjestfritt mot dem som Abraham, sier Jesus. Derfor ville de ikke trenge ryggsekk og klesbytte.
Annonse
Men i det øvrige bibelmaterialet er det tydelig at noen av detaljene i denne innen-jødiske finansierings-forskriften ikke lenger gjelder når man sendes ut til hedenske folkeslag. I utsendelsen til hedninge-folkeslagene skal man likevel ha penger i lommeboken og ryggsekk på ryggen, sier Jesus selv (se Luk 22:35f).
Misjonærer har med andre ord all mulig rett til å ta koffert og lommebok med seg til misjonslandene.
Den generelle regelen er imidlertid den samme: «En arbeider er verd lønnen sin» (1Tim 5:17f, sml Matt 10:10b). Og: «Herren har fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet» (1Kor 9:14).
Dagens lederartikkel tar altså feil. Hverken Matt 10 eller det samlede skriftmaterialet forøvrig forbyr teletorg-finansiering av kristen virksomhet. Eller lotteri-finansiering. Eller skatteseddel-finansiering. Elller bruktbutikk-finansiering. Eller annonsesalg-finansiering. For å nevne bare noen av de moderne alternativene.
