Debatt
Dåp-amnesti for kirkeløse metodister
Som ung gjorde jeg Baptistkirken til mitt førstevalg. Jeg har nok alltid vært litt pragmatisk, for allerede da tenkte jeg at dersom jeg ville skifte menighet, så måtte det bli Metodistkirken!
Godviljen for metodistene fikk jeg tidlig. Hjemme på gården Tekse i Rogaland, hadde metodistene speiderleir med 400 deltakere. Min bror og jeg hadde fri adgang til lederteltet for en kopp kaffe og hyggelig prat. Det var en jenteleir!
Den eneste mannen jeg husker fra leiren var Reidar Skarung. Han talte i gudstjenesten som ble holdt i friluft. Enda hører jeg hans ord om hvor viktig det er å lete etter «den kostelige perlen». Finner du den, blir livet så mye rikere.
I dag – som 80-åring – er jeg fortsatt baptist! Kjærligheten til metodistene holder seg også varm, og jeg følger godt med i konflikten rundt spørsmålet om «samkjønnet ekteskap».
Denne triste konflikten går gjennom alle kirkesamfunn. Metodistene ser ut til å være i ferd med å gå mer eller mindre i oppløsning. Slik er det også i andre kirker og menigheter.
Mange kristne er utslitte og mismodige. Frimodigheten til å vitne om sin Herre og Mester har blitt for vanskelig i en tid da det alltid blir diskusjon, harde ord og misforståelser når spørsmålet om homofili og seksuelt samliv bringes på banen.
I tiden som ligger foran oss vil det bli ulike valg. De kirkene som forlater det kristne synet at ekteskapet er mellom mann og kvinne, vil tvinge medlemmer til å måtte forlate sitt fellesskap.
I september hadde Det Norske Baptistsamfunn sitt landsmøte. Der ble spørsmålet om hvordan vi forstår rammen og innholdet i det kristne ekteskapet omtalt.
Avstemningen viste et overveldende flertall for det klassiske synet at ekteskapet: «Det Norske Baptistsamfunn fastholder sitt syn på ekteskapet mellom en mann og en kvinne som Guds gode ordning for samliv.»
Og så er det viktig å innse at mange mennesker må gå gjennom livet uten å leve i det tradisjonelle ekteskapet. Det kan være seksuell legning, handikap, ufrivillig enslighet eller et personlig valg om å ikke inngå ekteskap.
Kanskje har vi kommet til en tid i kirkens historie da vi skal se på de teologiske skillelinjene som har oppstått på grunn av ulik dåpspraksis i kirkene?
Vil det være mulig at de metodistene – og andre – som nå ser ut til å bli kirkeløse, kan komme til Baptistsamfunnet – uten å bli døpt på nytt?
Noen ganger blir valgene i livet så innfløkte av vi må finne nye løsninger.
«Metodistene døper barn fordi ethvert barn er Guds barn. Dåpen er det synlige og virkekraftige tegnet som gjør Guds kjærlighet nærværende og tydelig. Dåpen forteller at Gud kjennes ved oss på grunn av Jesu Kristi frelsesverk.» (Sitat: Sandnes Metodistkirke.)