Dåpen som førte til et sivilisasjonsskifte

Det er ikke mange dager til markeringen av Olav Haraldssons dåpsdag 16. oktober. Hvilken dåpsopplæring fikk han og hvilke spor satte det i Norge? Hva snakket de om på kveldene?

Det er ikke uvanlig å møte noen som tenker at kristningen handlet om å bytte fra Odin til Kvitekrist, omtrent som å gå fra å holde med Brann til Molde. For religion er da bare noe jeg tror, ikke sant? Enten holder jeg meg til Bibelen eller Koranen, til Håvamål eller Mormons bok.

Men dette er nærsynt. Det blir individualisert og fort banalt. Olav kom ikke på et møte og ble frelst. Han møtte en helt ny forestillingsverden. Han skiftet på mange måter sivilisasjon.

For dette handler ikke om at han bare ruslet inn katedraldøren og ble døpt. Sagaene forteller at han ble døpt av selveste erkebiskopen, hertug Rikards bror Robert. Det er ikke utenkelig at Olav i samtaler med erkebiskopen fikk lære at alle har verdi i Guds øyne og at høyeste ideal ikke var egen og ættens ære, men ydmykhet, rettferdighet og gode lover.

Men kan han ha snakket om mer i lange vinterkvelder? Ja, det var sikkert mye å lære om krigskunst og ølsorter. Samtidig befant Olav seg i en by påvirket av to store vekkelser.

På den ene siden den inderlige og personlige troen fra Cluny-bevegelsen med fokus på bot og hellig liv. Denne begynte da klosteret i Cluny tidlig på 900-tallet ønsket selvstendighet fra lokale myndigheter og vende tilbake til gamle klosteridealer, inkludert omsorg for fattige.

På den andre siden en lærdomsvekkelse som sprang ut av katedralskolene i Frankrike og England. Særlig i Frankrike kunne disse nå blomstre etter at normannerne hadde stoppet vikingtoktene i området.

Når Olav reiser med biskoper og prester til Norge, var det derfor som å ta med seg lærere i juss, astronomi og statsvitenskap.

Kristningen kan forstås som det motsatte av et vikingtokt. På 800- og 900-tallet raserte vikingene klostrenes boksamlinger. I Normandie fortsatte ødeleggelsene til hertugen rundt 960 fikk sterkt og stabilt nok styre til å begynne gjenoppbygging.

Vi ser samme utvikling i andre områder. Tjue mil vestover i Reims opprettet matematikeren Gerbert fra Aurillac (946–1003), senere pave Sylvester II, et stort bibliotek og en skole for klassiske fag, «de sju frie kunster», fra grammatikk til astronomi.

Også Rikard trakk til seg lærde fra mange land, inkludert grekere og armenere. En viss Simeon kunne egyptisk, gresk, latin, syrisk og hebraisk. Den fremste lærde var Dudo (965–1043), så godt kjent med latinske forfattere at han kan ha studert under Gerbert. Også Dudos juridiske kompetanse kom til nytte. Vi har fortsatt traktater han må ha arbeidet på mens Olav var i Rouen.

Hertugen ønsket at Dudo skrev normannernes historie, ikke minst for å vise kontrasten mellom norrøne røvere og kristne fyrster. Resultatet var et ambisiøst verk som fortsatt studeres med interesse, selv om Dudo hvitvasket fyrstenes fortid og var vel så opptatt av gode historier som god historie.

Enten Olav fikk møte Dudo eller ei, må idealene fra Karl den store ha blitt løftet fram. En kristen stat skulle bygge på lærdom og lover. Målet var den gode fred. Den rettferdige konge skulle styre med nåde og visdom, sannhet og rettferdighet. Selv om forskjellen mellom ideal og virkelighet ofte ble brutal, må Olavs visjon om et kristent sentralkongedømme ha vært mer enn et maktspill.

Det er nok ikke tilfeldig at han skal ha kalt sitt kongelige langskip for Karlshöfði, Karlshode, etter Karl den Store.

Vi vet ikke mye om biskopene Olav hadde med seg, men Grimkjell kom fra en rik lærdomskultur på De britiske øyer, med lysende skikkelser som Bede og Alcuin. Vikinger hadde rasert biblioteker også i England, men naturfilosofiske verk som Isidores De Natura Rerum var tilgjengelige på 900-tallet. Vi vet også at dette ble lest i Norge i middelalderen.

Klosteret i Glastonbury ga en bred allmennutdannelse. Man leste fortsatt den kunnskapsrike munken Bedes skrifter fra 700-tallet, der han også skrev utførlig om regnekunst, computus, med fokus på å beregne tidspunktet for påske.

Lurer du på noe om vitenskap og teknologi? Ring en prest!

Diskusjonene om kalendere fortsatte gjennom middelalderen. Det var dermed stor interesse for om de kunne bli mer nøyaktig med den nye modellen av universet som Copernicus foreslo på 1500-tallet. Dermed var det naturlig at paven var begeistret da hans sekretær i 1533 forklarte modellen for ham. En kardinal oppfordret Copernicus til å publisere sine resultater snarest, og lovet til og med å betale for det.

Men nå er vi altså fem hundre år før. Fokus var mindre på beregninger enn på mer humane lover. Dåpen banet vei for at individet ble viktigere enn ætten. Det ble forbudt å sette barn ut for å dø. Det ble et ideal å frigi treller. Flerkoneri og tvangsekteskap ble forbudt. Lovene la stadig mer vekt på omsorg for syke og fattige. Vi fikk en skriftkultur, skoler og bøker.

På 1100-tallet reiste ikke nordmenn til Frankrike i viking, men for å studere.

Olavs dåp i Rouen var ikke bare en privat handling knyttet til personlig tro. Den bidro på mange måter til et sivilisasjonsskifte, selv om vi nok aldri får vite helt hva Olav snakket om på kveldene.

Kirken er kanskje den institusjonen som har reddet flest liv i Norge