Dårlig nytt for verdens sultne

En ny FN-rapport bringer dårlige nyheter om matvaresituasjonen i verden. «The State of Food Security and Nutrition in The World» tegner, ifølge NTB, et dystert bilde av utviklingen og slår fast at «verden går i gal retning i arbeidet med å få en slutt på sult, matusikkerhet og underernæring i alle former».

I rapporten står det at 2,3 milliarder mennesker sliter med å skaffe seg nok mat. Ved siste årsskifte var det anslagsvis 828 millioner mennesker som var direkte rammet av sult.

Det som legger ytterligere bekymringer til situasjonen, er at tallene er innhentet og summert før utbruddet av krigen i Ukraina, et land som produserer store mengder av verdens forbruk av hvete, mais og solsikkeolje. Nasa opplyser at 22 prosent av landets dyrkbar jord er okkupert.

Tallene inkluderer 278 millioner mennesker i Afrika, 425 millioner i Asia og 56,6 millioner i Latin-Amerika og Karibia.

Rett for rapporten ble offentliggjort var verdens internasjonale aktørene på mat og landbruk samlet i Roma. Temaet var en mulig verdensomspennende matkrise vi ikke har sett i moderne tid. Samtidig advarer FN om en sultkatastrofe allerede neste år.

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) oppsummerte nødvendige tiltak slik på Roma-møtet: Humanitær bistand må økes, lokal matproduksjon må opp og småskalaprodusenter må sikres tilgang til såkorn, gjødsel og teknologi. Hun etterlyste også støttetiltak for omlegging til bærekraftig matproduksjon.

I regjeringens grunnlagsdokument, Hurdalsplattformen, har partiene samlet seg om formuleringen at «økt norsk matproduksjon er en kritisk del av vår beredskap».

Det må forventes av en regjering, som inkluderer Senterpartiet, at den har klare mål for matproduksjonen. Vi er blitt lovet at selvforsyningsgraden skal opp i 50 prosent. Målsettingen er uten tidsangivelse, men uansett haster det å komme i mål. I 2019 kom 45 prosent av maten vår fra norske produsenter.

En annen innsatsfaktor mot truende matmangel, er selvsagt arbeidet mot sløsing og kasting av mat. Regjeringen har lovet oss en matkastelov, men den er foreløpig ikke kommet lenger enn til idéstadiet.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) opplyste i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Lan Marie Berg (MDG) for få uker siden at «...det er fortsatt behov for å vurdere hvordan en eventuell matkastelov bør innrettes for å bidra til måloppnåelse».

Et annet viktig moment i dagens situasjon er å ta vare på matjorda. Vi har egentlig for lite av den. Derfor applauderer vi regjeringens påpekning: Mer matjord må dyrkes opp, og mindre matjord må bygges ned.

Vi er også i den heldige situasjonen at vi har betydelige matressurser i havet som omgir oss. Det er en proteinkilde som kan bli stadig viktigere for deler av verden i årene som kommer, ikke minst dersom havbruksnæringen fortsetter å arbeide for en miljøvennlig produksjon.

For de millioner av mennesker som nå sulter det viktig at velstående land gjør seg mindre avhengig av å importere mat. Det er en viktig langsiktig solidaritetshandling som kommer på toppen av bistand og nødhjelp.