Debatt
Dårlige musikalske takter fra ansatte i DELK
Fire prester og en misjonssekretær i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) understreker i et innlegg i Dagen 10. juni at menighetslivet i DELK er kjennetegnet ved musikalsk variasjon. Innlegget er både en beskrivelse av faktiske forhold, og et forsøk på å legitimere denne praksis i menighetene.
Variasjonen innebærer at «én menighet kan ha klassisk orgel og salmesang én søndag, mens en annen har band, forsangere og projektor på samme tid.» Forskjellighet og forandring er de fem DELK-medarbeideres foretrukne honnørord som tjener som en slags begrunnelse for at alle slags musikalske uttrykk i menighetslivet kan forsvares.
Annonse
«Fordi den (musikken, min tilføyelse) er viktig, er den også forskjellig», skriver de fem. Dette er en kortslutning. At musikk er viktig betyr ikke automatisk at den også er «forskjellig», selv om variasjon er bra når det gjelder god musikk. Derimot er det en klar sammenheng mellom musikkens viktighet og vurderingen av hva slags sang og musikk som bør anvendes på gudstjenester og møter.
Litt forskjellig form og uttrykk, men felles rot og stamme, skriver de. En slik uttalelse har ikke rot i virkeligheten. Når Guds folk samles, samles de for Guds ansikt, ikke for menneskers ansikt, skriver Jan Bygstad i «Orienteringspunkter», s. 222-223.
Han peker i den forbindelse på forskjellen mellom alter og scene. Derfor er klassisk orgel og salmesang, og musikk fremført av et band på scenen, ikke to sider av samme sak. Det er dypest sett et spørsmål om liv eller død, åndelig talt.
Klarest kommer de fem DELK-medarbeideres musikksyn frem i følgende formulering: «Det ville være befriende enkelt å si at spørsmålet om musikk er et spørsmål om rett og galt, sant og usant pent plassert i et skjema. Vi opplever at spørsmålet er mer åpent enn som så».
Med andre ord: Musikk er etter deres mening ikke et spørsmål om rett og galt, sant og usant. Det blir for enkelt, hevder de. Og for å underbygge denne påstanden føyer de til: «... pent plassert i et skjema.» Men er det noen som mener at en rett vurdering av ulike musikkformer enkelt kan avleses i et skjema. Selvsagt ikke!
Innlegget fra de fem DELK-ansatte er uten saklig tyngde og i praksis en hyllest til det ubibelske dogmet om musikk som et adiaforon.
Inntil nyeste tid har kirkesamfunnet hatt tradisjon for en konservativ holdning til musikk, men markeringen fra de fem er et vitnesbyrd om at i hvert fall et mindretall av DELKs prester nå forsvarer det som en tidligere advarte mot.
