Debatt
David, Luther og musikken
Publisert
Sist oppdatert
Svar til Axel Lundholm Saxe.
Jeg har ofte satt pris på Saxes leserinnlegg i Dagen. De er ofte saklige og gode. Men denne gangen skuffer han meg.
Annonse
Han skriver at jeg har omtalt Davids lek/dans i 2 Sam 6,14–16 og 20–23, men det har jeg ikke gjort. Dette er beskrivelsen av den andre gang David førte arken opp. Jeg har omtalt den første gangen, da Ussa døde og alt gikk galt. Det er den hendelsen Gud kritiserer (jf. Amos 6,5) og som får David til å gjøre alt mer ordnet den andre gangen. Derfor bør nok heller Saxe beklage at han ikke holder seg til det jeg har skrevet.
I 2 Krøn 29,25 vises det til en forordning for sangen og musikken i gudstjenesten som David fikk i stand etter den ulykksalige hendelsen med Ussa. Avslutningsvis står det at det var Herren som hadde gitt denne forskriften gjennom profetene sine. Er det nødvendig med en guddommelig forordning for noe som er et adiaforon, Saxe? Er ikke noe som er forordnet av Herren nettopp ikke et adiaforon?
Deretter mener han at jeg overtolker Luther, uten at han selv har tilstrekkelig kunnskap om Luthers musikksyn. Luther har skrevet mye om musikk, og det er lite tvil om hans syn på musikken, selv om flere vil bruke ham som forsvar for alt mulig.
Den svenske musikkhistorikeren Henrik Tobin skriver om Luther at han anså musikken som en guddommelig skaperordning, innstiftet av Gud (ordinationes Dei) på linje med rettsordningen, øvrigheten og ekteskapet, for å forhindre at verden går i oppløsning. Tobin skriver at Luther slutter seg til det gamle helhetsbildet med musikken som en av vitenskapene, hvor grammatikk, musikk og matematikk er nært forbundet (nettopp slik jeg skriver i artikkelen).
I sitatet Saxe refererer til, sammenligner Luther de som misbruker musikken med det de uanstendige dikterne gjør med de usunne kjærlighetsvisene sine. Dvs. at de uanstendige dikterne gjør det samme med sine usunne dikt som misbrukerne av musikkens gave gjør med musikken.
Saxe får hele misbruket til å dreie seg om tekst, men det er en forvrengning av det Luther sier. Luther sammenligner misbruket av musikken med det de uanstendige dikterne gjør. Det er eksakt det samme som var mitt poeng i artikkelen, nemlig at vi møter den samme uanstendighet og destruktivitet i den moderne musikken som vi møter i annen modernistisk kunst.
Det undrer meg at Saxe kan være enig i at all annen kunst er fordervet og preget av syndefallet og frafallet, men at musikken er forskånet for enhver fordervelse.
