Debatt
Davids falne hytte
Uttrykket «Davids falne hytte» forstår jeg annerledes enn det Hove forklarer på Meninger i Dagen 16/7. Jeg forstår det slik Jesaias profeterer i Jes 1,7–8, at det store og mektige Davids rike (Israel) skal bli til en ørken og byene bli oppbrent, bare Sions datter blir igjen, som en løvhytte i en vingård og en vekterhytte på en agurkmark. Dette var Sions tilstand på 530-tallet f.Kr. etter Babels herjing, som følge av jødenes synd og forherdelse (3 Mos 26,14- og 5 Mos 28,15-).
Da jødene hadde vært 70 år i Babel, forkynnes det i Jes 40,1–2 at deres synd nå er sonet (se også Jer 25,8–12). Nå var det åpent for jødene å vende tilbake til Sion. I Jes 49 får vi en gjentakelse av det samme i Amos 9,11–15. I v. 8 står det at Herrens lidende tjener (Jesus) skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder. I v. 9–26 får vi høre at det skal skje ved at de fangne skal tas fra kjempen (Babel – Satan). Også hedningene kommer, og derved gjenreises Davids falne hytte.
Annonse
De fleste som forkynner ut fra Jes 40,1–2 forkynner om Jesu død og oppstandelse for våre synder, de åndeliggjør dermed jødenes fangenskap i Babel. Sjelden forkynnes dette historisk. Israels opphold i Babel er et forbilde, en lignelse (Hos 12,11) på at Jesus skulle bli tatt og dø for våre synder og så oppstå igjen (komme tilbake), slik også Jonas sitt opphold i fiskens buk profeterer at Jesus skulle dø og oppstå. Det er jo dette som er kjernen i Skriften, den handler om Jesu lidelse, død og oppstandelse (Luk 24,44–47).
Hove spør i sitt innlegg om når Israel har hatt faste og sikre grenser? Nei, det har de vel ikke hatt siden kong Salomo. Likevel leser vi i Jer 23,5–6 at når den rettferdige spiren (Jesus) kommer, skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Dette må være åndelig, for det var da Jesus kom og knuste slangens hode og ble til frelse for Juda (for de som tror budskapet) og de får bo trygt i Guds rike.
David og hans rike videreføres i GT, men ikke i NT, for nå har oppfyllelsen kommet, og NT forkynner klart om Jesus og hans rike. Hove har ikke andre henvisninger fra NT om Israels landegrenser enn Apgj 15, som han mener taler om et fremtidig Israelsrike med Jesus som konge på denne jord.
Men Jakobs utleggelse av Amos 9,11–12 i Apgj 15,15–18 nevner ikke noe om dette, for Jakob forstår det kun åndelig. Likevel prøver Hove å antyde at Jakob nok mente mer enn det han sa, men det har han ikke belegg for ut fra teksten. I NT er Israels grenser gjort åndelige.
Paulus skriver i Gal 4,25 at det Jerusalem som er nå, er i trelldom, som Hagar og Sinai, mens det Jerusalem som er der oppe, det er fritt og er vår mor. Også i Heb 4 er Kanaan forbilde på Guds hvile i himmelen. I Heb 12,22 leser vi at de troende er kommet til det himmelske Jerusalem. Det sprenger alle tanker!
Vi må huske på at Jesus sier i Luk 17,20–21 at hans rike ikke er et geografisk rike, men et åndelig rike, det er inne i oss, det er ikke av denne verden. Jesus regjerer ifølge Skriften i hjertene til de som tror på ham. I 2 Mos 19,6 står det at jødene skal være et kongerike av prester for Gud, og i Åp 1,6 og 5,10 leser vi videre at Jesus har gjort de troende til et kongerike av prester for Gud.
Ifølge Matt 16,28 skulle noen ikke smake døden før de så menneskesønnen komme i sitt rike, og i Mark 9,1 står det at noen ikke skulle dø før de fikk se at Guds rike var kommet med kraft. På Oljeberget fikk noen se at Jesus var kommet i sitt rike, da han ga dem misjonsbefalingen og han fór opp til himmelen. På pinsedag fikk de se at Guds rike var kommet med kraft.
Skriften sier i Heb 10,12 at da Jesus fór opp til himmelen satte han seg for alltid ved Guds høyre hånd (Heb 10,12). Der er han konge med all makt i himmel og på jord, og der utfører han nå sitt embete som konge og prest inntil han kommer igjen for å holde dom.
Annonse
Så skal Jesus en dag sette sine føtter på Oljeberget (Sak 14,4–5) og Herren Gud komme med alle de hellige englene (Matt 23,30–31 og 25,31). De neste versene viser at dette handler om dommedag. Sakarias skriver videre at lyset blir borte og at det ikke skal være verken natt eller dag, jf. Jesu skildring av sitt andre komme i Matt 24,29. Levende vann skal strømme ut fra Jerusalem (Åp 22,1).
Da skal Herren være konge over hele landet og på den dag skal Herren være én, og hans navn ett. I dag åpenbares Gud som treenig, ved Faderen, sønnen og Ånden, men i himmelen skal han åpenbares som én. Da skal det ikke mere lyses bann over Jerusalem, det skal ligge trygt – se Åp 22,3.
Dersom Jesus nok en gang skal komme til denne jord for å være konge i det jordiske Jerusalem, blir hans rike som denne verden.
Jeg har da følgende spørsmål:
1. Hva er meningen med det når det står skrevet at det er til gagn for oss at Jesus er i himmelen og ikke på jorden?
2. Da Jesus fór opp til himmelen fikk han tilbake den herlighet han hadde før verden var til. Skal han da enda en gang gi avkall på å være Gud lik for å bli konge i Jerusalem, for han kan jo ikke komme i sin guddommelige herlighet da det vil bli til død for alle som ser ham?
3. Skal Jesus, etter å ha vært konge i det jordiske Jerusalem, igjen fáre opp til himmelen for så å komme tilbake til jord som dommer? Hvor i Bibelen står det om dette?
