Davids falne hytte

Uttrykket «Davids falne hytte» forstår jeg annerledes enn det Hove forklarer på Meninger i Dagen 16/7. Jeg forstår det slik Jesaias profeterer i Jes 1,7–8, at det store og mektige Davids rike (Israel) skal bli til en ørken og byene bli oppbrent, bare Sions datter blir igjen, som en løvhytte i en vingård og en vekterhytte på en agurkmark. Dette var Sions tilstand på 530-tallet f.Kr. etter Babels herjing, som følge av jødenes synd og forherdelse (3 Mos 26,14- og 5 Mos 28,15-).

Da jødene hadde vært 70 år i Babel, forkynnes det i Jes 40,1–2 at deres synd nå er sonet (se også Jer 25,8–12). Nå var det åpent for jødene å vende tilbake til Sion. I Jes 49 får vi en gjentakelse av det samme i Amos 9,11–15. I v. 8 står det at Herrens lidende tjener (Jesus) skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder. I v. 9–26 får vi høre at det skal skje ved at de fangne skal tas fra kjempen (Babel – Satan). Også hedningene kommer, og derved gjenreises Davids falne hytte.

De fleste som forkynner ut fra Jes 40,1–2 forkynner om Jesu død og oppstandelse for våre synder, de åndeliggjør dermed jødenes fangenskap i Babel. Sjelden forkynnes dette historisk. Israels opphold i Babel er et forbilde, en lignelse (Hos 12,11) på at Jesus skulle bli tatt og dø for våre synder og så oppstå igjen (komme tilbake), slik også Jonas sitt opphold i fiskens buk profeterer at Jesus skulle dø og oppstå. Det er jo dette som er kjernen i Skriften, den handler om Jesu lidelse, død og oppstandelse (Luk 24,44–47).