De baltiske land neste?
Norge bør også yte sitt ved siden av å følge opp EUs sanksjoner, skriver Nils Tore Gjerde.
Den amerikansk-russiske journalisten Masha Gessen var nylig på Oslo-besøk i forbindelse med norsk lansering av boka Ord kan knuse betong, en bok om utvikling i Russland under Putin og om den lange russiske dissentertradisjon. Hun mener at Putin nå nærmest har knust opposisjonen, og at den lange dissentertradisjonen ser ut til å være brutt under Putin.
Gessen kommer også med klare advarsler til Vesten og hevder at den russiske lederens handlinger ikke kan påvirkes. For å beholde sin maktposisjon er han avhengig av ytre – og indre – fiender. Vesten og det nye styret i Ukraina fyller for tiden den rollen, men en skal ikke se bort ifra at Putin også ser etter nye jaktmarker, for eksempel de tre baltiske land. Estland og Latvia er nok mest utsatt på grunn av den store andel av etniske russere. Gessen er ikke alene om å komme med den advarselen.
Annonse
LES OGSÅ:Vesten og Russland
Dessuten har en offisiell talsmann for det russiske utenriksdepartementet så sent som den 13. september advart «mot diskriminering av etniske russere i De baltiske stater», og samme person hevdet samme dag at «å beskytte etniske russere over hele verden hadde topp prioritet». Men med ord følger handling. Dette er neppe bare bløff, selv om mange gjerne vil tro det.
En estisk etterretningsoffiser, Eston Kohver, sitter for tiden fengslet i Moskva og venter på å bli stilt for retten. Ifølge estiske myndigheter er han tatt inne på estisk territorium av russiske soldater og ført mot sin vilje over grensen. Russerne har en annen versjon om at han var inne på russisk område, men jeg velger å tro på den estiske. Estland har ingen ting å vinne med å provosere russerne ved grensen. Var dette en bevisst provokasjon for å teste Estlands NATO-medlemskap? USA har protestert og forlangt han løslatt, det bør også alle andre NATO- og EU-land gjøre.
LES OGSÅ: Estland ønsker permanente NATO-baser hos seg
Vi må fullt og helt stå på barrikadene sammen med både Ukraina og Baltikum, mener Gessen. Og Norge bør også yte sitt ved siden av å følge opp EUs sanksjoner etter min mening. Lille Georgia sender for eksempel både stålhjelmer og skuddsikre vester til Ukraina ved siden av humanitær hjelp.
Et eksempel til etterfølgelse! Senere i høst skal 70-årsdagen for frigjøringen av Finnmark markeres – både på norsk og russisk side av grensen. Markeringen på norsk side bør skje uten den russiske utenriksministeren til stede. Mannen som syntes at det ikke var ydmykende at ukrainske krigsfanger i elendig forfatning ble ført gjennom Donetsk – på Ukrainas nasjonaldag – mens pro-russisk mobb kastet søppel og tomflasker etter dem, er etter min mening uønsket i Norge. Dessuten må vi heller ikke glemme vårt eget forsvar: Mannskaper til å bemanne alle våre marinefartøy, årlig øving for alle HV-soldater, flere øvingsdager for innsatsstyrkene i Heimevernet, nyetablering av HV-016, spesialsoldater i våre største byer.
LES OGSÅ: Obama garanterer for Baltikums sikkerhet
Dette koster selvsagt penger, men det er en forsikringspremie vi bør være villig til å betale. Vi kan ikke se bort ifra at vi lever i en førkrigstid.
