Debatt
De brente kirkers taktikk
Myanmars brutale junta brenner kirker, jevner landsbyer med jorda og henretter ledende aktivister for demokrati. Vi kan ikke la Myanmar brenne.
I skyggen av Putins brutale krig i Ukraina har militærjuntaen i Myanmar ifølge både FNs Høykommissær for menneskerettigheter og Amnesty International utført forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
Juntaen driver systematiske ødeleggelser, fordrivelser, tortur og drap for å knekke demokratibevegelsens kampmot og de væpnede motstandsbevegelsene blant de etniske minoritetsfolkene.
Henrettelsene av fire ledende aktivister for demokrati demonstrerer for all verden Myanmar-juntaens hensynsløshet. Nå svirrer ryktene om at mange flere av de som allerede er dømt til døden, også vil bli henrettet.
Juntaens talsmann utelukker det ikke. Andre dødsdømte i det beryktede Isein-fengslet i Yangon er allerede skilt fra de andre fangene. De som har mest grunn til å frykte at de blir hentet frem for eksekusjonspelotongen, er de som har flere dødsdommer for kampen mot juntaen.
Tiden for et mulig kompromiss er over, sier observatører. «Nå er det et klart skille mellom venn og fiende. Tidligere kunne du bli kritisert dersom du snakket om forsoning, nå er sjansen større for at du blir drept», sier en leder for demokratibevegelsen i Shan-staten.
Bred motstand
Juntaen har etter kuppet 1. februar i fjor møtt en motstand mange ikke trodde var mulig. Generalenes brutalitet har for første gang samlet alle minoritetsfolkene som bor i delstater langs landets yttergrense.
Juntaens maktbruk har også åpnet øynene til mange i majoritetsbefolkningen sentralt i landet, de hovedsakelig buddhistiske burmanerne. I en rekke delstater med etniske minoriteter har det lenge vært motstandsgrupper som har kjempet for uavhengighet.
Fra april i fjor vokste frem folkelige forsvarsgrupper av ungdom som ga opp fredelige demonstrasjoner i møte med juntaens maktbruk. Betydelige deler av Myanmar er ikke under juntaens kontroll. Derfor skjerpes maktbruken.
Brenner kirker, fordriver folk
Juntaen praktiserer både den brente jords og de brente kirkers taktikk.
I den fattigste delstaten Chin, på grensen til India i nordvest, bor chin-folket. Nær 90 prosent av dem er kristne. Etter et sammenstøt med motstandsbevegelsen startet hæren i september ødeleggelsen av Thantlang, den nest største byen.
Omtrent 30 junta-påsatte branner og angrep senere er befolkningen på 10 000 for lengst drevet på flukt. Nær 75 prosent av husene er brent. 11 kirker er brent ned eller ødelagt, rapporterte Chin Human Rights Organization 10. juni – før en tolvte kirke ble brent ned mens vi feiret Sankthans. Også barnehjem og andre kirkeeide bygg ødelegges.
Den største kirken i byen, Thantlang Baptist Church - med plass til 1000, ble satt i brann 9. juni. Byens nest største kirke, Johnson Memorial Baptist Church, ble satt fyr på og brent ned 24. mai.
Bare noen få mindre kirker står igjen i byen der kristendommen kom til det fattige chin-folket for drøyt 120 år siden. I hele Chin-staten er nær 40 kirker ødelagt. Juntaen ødelegger bevisst bygninger som er svært viktige for folks identitet.
I angrep mot området rundt Chin-statens hovedstad Hakha i juli ble en 22 år gammel ansatt i en baptistkirke i landsbyen Hniang Lawn skutt og drept.
Minst 100 bygg ødelagt
Amnesty International rapporterer at minst 100 religiøse bygninger er ødelagt eller skadet i hele Myanmar siden kuppet. I den ferske rapporten «Bullets rained from the sky» avdekker Amnesty juntaens brutalitet i sørøst.
Mens vi støtter Ukrainas kamp også for vår frihet, kan vi ikke la juntaen brenne Myanmar og kaldblodig drepe håpets forkjempere.
I Kayah-staten, der karen-folket bor, er 45 prosent kristne og cirka 50 prosent buddhister. Minst åtte kirker er ødelagt siden januar. Etter å ha blitt påført tap av en motstandsgruppe, satte hæren fyr på en katolsk kirke og presteboligen 15. juni.
I Mon-staten, også den i sørøst og med mer enn 90 prosent buddhister, rammet et granatangrep i mars i år også en buddhistisk festival.
Ekstremistmunk fri
Juntaens støttes av ekstreme buddhistmunker. En avdem, U Warthawa, oppfordrer åpenlyst til at landsbyer som yter motstand, blir utslettet. Han spiller en nøkkelrolle i å rekruttere nye krigere.
Den mest beryktede nasjonalistiske buddhistmunken, Ashin Wirathu, ble satt fri fra fengsel i september. Juntaen droppet anklagene om at han hadde oppildnet til motstand mot den tidligere regjeringen. «Buddhismens Bin Laden» får nå fritt mobilisere for brutalitet.
De ekstreme munkene har lenge oppildnet til hat mot det hovedsakelig muslimske rohingya-folket i Rakhine-staten – flere hundre tusen er fordrevet. Det er økende frykt for at andre minoritetsfolk, som det hovedsakelig kristne chin-folket, kan lide samme skjebne.
Folk forfølges ikke først og fremst for sin tro, men for sin motstand. Juntaens brutale undertrykkelse av minoritetsfolkene, har samtidig bygget på ekstrem buddhistisk nasjonalisme, så tro er ikke uvesentlig. At langt flere buddhistmunker enn før nå har stilt seg på frihetskjempernes side gir håp for et Myanmar uten juntaen.
Mens vi støtter Ukrainas kamp også for vår frihet, kan vi ikke la juntaen brenne Myanmar og kaldblodig drepe håpets forkjempere.