Leder
De fleste vonde kuttene består
Etter at dagens regjering kom på plass har kristne – med god grunn – holdt pusten hver gang et statsbudsjett legges fram.
I 2022 kom det som en overraskelse at en rekke organisasjoner – som Kirkens SOS og Evangeliesenteret – mistet sine faste tilskudd på statsbudsjettet. Også tre av Frelsesarmeens tilbud ble rammet.
Isteden innførte regjeringen «søkbare tilskuddsordning». Det skapte stor usikkerhet. Senere ble det også klart at for eksempel for Kirkens SOS fikk en betydelig nedgang i støtten.
Gikk etter kristne skoler
I 2023 var overraskelsene kanskje enda flere. Da var det særlig kristne skoler som regjeringen sørget for at kom dårlig ut.
Bibelskolene fikk, uten noen forutgående prosess, et kutt i overføringene fra staten fra 75 prosent av kostnadene til 65 prosent.
Innføring av skolepenger for utenlandske studenter førte til bortfall både av studenter og av inntekter for MF vitenskapelig høyskole, VID, Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
I tillegg mistet flere enkeltskoler – mest kjent er nok Kongshaug Musikkgymnas – et særtilskudd. For Kongshaug utgjorde dette 4,2 millioner kroner.
Det var selvsagt bare småpenger i et gigantisk milliardbudsjett, men utgjorde en betydelig andel av skolens inntekter. Slik sett fremsto kuttet som direkte smålig.
I tillegg virket de ulike grepene som regjeringen tok – ikke minst kommunisert av daværende kunnskapsminister Tonje Brenna – som ideologisk bakholdsangrep på kristne institusjoner. Særlig provoserende var hennes påstand til VG om at «vi har vært for rause» med bibelskolene.
Ingen smålige spark i år
I årets forslag til statsbudsjett har vi så langt ikke identifisert lignende smålige spark mot kristen virksomhet. De negative overraskelsene er få, selv om Den norske kirke synes økningen på 3,74 prosent er for liten siden lønnsvektsten antagelig blir høyere.
En grunn er kanskje at regjeringen ønsker å presentere et budsjett som provoserer minst mulig når det nå er under et år til stortingsvalget.
Dessuten har Norge mye penger. NRKs politiske kommentator Tone Sofie Aglen skriver at finansminister Trygve Slagsvold Vedum «kan være så raus og rundhåndet» fordi «oljefondet bare øker og øker». Ja, siden 2008 har andelen av oljepengene på statsbudsjettet økt fra 7 prosent til nå å nærme seg 25 prosent (NRK 8/10).
Det betyr at det kan stilles store spørsmål ved om budsjettet er tilstrekkelig ansvarlig. Kanskje sørger også milliardene med oljepenger for at renten går senere ned.
Kuttene som blir stående
Vi gleder oss over at statsbudsjettet i 2025 har på plass et særtilskudd på 5 millioner kroner til Kongshaug musikkgymnas og 3,1 millioner til Oasen videregående skole i Kristiansand.
Det er også interessant å se den store vekten rektor Henning Iversen ved Kongshaug legger på at dagens undervisningsminister er Kari Nordtun Nessa og ikke Tonje Brenna. Han sier at skolen har «opplevd stor forskjell på hvem som er kunnskapsminister».
Kanskje det ikke er helt likegyldig at dagens kunnskapsminister er medlem i Den norske kirke – og kommer fra Rogaland – mens forgjengeren er medlem i Human-Etisk Forbund?
Uansett er vår jubel over statsbudsjettet noe begrenset. For selv om kuttene som rammet Kongshaug Musikkgymnas og Oasen Videregående skole er reversert, står alle andre negative overraskelser fra tidligere år fast.
Fortsatt får bibelskolene mindre støtte enn de fikk gjennom tiår.
Fortsatt sliter kristne høyskoler med negative økonomiske konsekvenser av at utenlandsstudentene forsvinner på grunn av innført egenbetaling.
Derfor ser vi fram til valget – og håper at en helt annen regjering vil legge fram neste statsbudsjett.