Debatt
De frie evangeliske forsamlinger vil bestå
Etter all sannsynlighet vil 44 menigheter tilhørende De frie evangeliske forsamlinger i Norge (DFEF) enkeltvis melde sin overgang til Pinsebevegelsen i den nærmeste framtid. 22 menigheter vil bli værende igjen. Bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger har dermed ikke opphørt som en enhetlig selvstendig bevegelse. Så absolutt amputert, men ikke utslått. Vi er fremdeles en flokk som vil støtte arbeidet med å opprettholde bevegelsen og vi disponerer fremdeles lokaliteter som egner seg ypperlig i denne oppgaven.
Vi i DFEF har vært og er positive til samarbeid med forskjellige trossamfunn som har respekt for hverandres egenart. Men en fusjon/sammenslåing er en helt annen sak.
Annonse
Så kan man stille spørsmålet: Har det noe for seg at to bevegelser som utad virker så ensartede arbeider hver for seg? Men i virkeligheten er de ikke så ensartede. Den vesentlige forskjellen er at DFEF ikke er registrert under Lov om trossamfunn og dermed har en vesentlig større frihet i sitt virke. De trenger ikke i samme grad som bevegelsene som faller inn under loven la seg påvirke av hensynet til tap av statsstøtte eller det som verre er.
Den vesentlige forskjellen er at DFEF ikke er registrert under Lov om trossamfunn.
Som kjent lever vi i en tid med et stadig mer sekularisert samfunn og en stadig mer styrende myndighet. DFEF vil derfor ikke gjøre seg avhengig av støtte fra den norske stat med sine tydelige tegn til inngripende reguleringer.
En annen vesensforskjell er Pinsebevegelsens medlemskap i Norges Kristne råd, som igjen er knyttet til Kirkenes verdensråd med sin markante israelsfiendtlige holdning, jf. lederens nylige uttalelser om Israel. DFEF har bevisst valgt å stå utenfor.
Det vil sikkert også i framtiden være en del personer som ikke finner seg til rette i de registrerte menighetene. Da vil det i hvert fall finnes et alternativ: DFEF. Det er av den største betydning.
De gjenværende frie evangeliske forsamlinger vil bestå i sin opprinnelige form. Riktig nok i mindre format, men de har så absolutt sin eksistensberettigelse fremdeles. Vi får bare tro at de som skal lede bevegelsen i framtiden vil være seg bevisst den betydningen de har i den store sammenhengen og påta seg ansvaret og innsatsen dette innebærer.
