De glemte kristne svarene på mannens problemer

24-åringen Simen Askeland fra Kristiansand uttrykker i et intervju med Dagen uro for at menn havner på sidelinjen.

– Det som er typisk mann blir sett på som negativt, sier Askeland.

Bekymringen deler han med den jevngamle psykologistudenten Adam Njå. Han skrev nylig en kronikk på NRK Ytring med tittelen «Menn i dameland».

Njå mener skolen er innrettet på en måte som diskriminerer gutter. Menn er overrepresentert på negative statistikker som ufrivillig enslig stand, selvmord, rus og kriminalitet.

Kombinert med dette mener Njå at mannen er blitt overflødig, blant annet ved at den nye bioteknologiloven gir kvinner rett til å få barn alene.

«Slik har altså staten på mange måter blitt husbond til den moderne kvinnen, mens det blir skrekkelig lite behov for mannen», skriver Njå.

Ikke uventet har kronikken utløst mange reaksjoner. En av de som er sindige og til ettertanke, kommer fra kommentator Synnøve Vereide Trampe i Dagsavisen.

«Det som kunne blitt en debatt om likestilling, har mest av alt utspilt seg som en giftig kjønnskamp», skriver Trampe. Mens alle snakker om gutteproblemet, mener hun viljen til å løse det nærmest er fraværende.

Hun spør om likestillingskampen har vært for kvinnesentrert og etterlyser praktisk politikk som tar hensyn til at kjønnene er forskjellige og utvikler seg i ulikt tempo. «Ved å underkjenne slike biologiske forskjeller, risikerer man å forsterke dem», skriver hun.

Jentene gjør det for eksempel ikke bedre i skolen fordi de er smartere, men fordi de modnes raskere.

Faren med å ikke ta fatt i «gutteproblemene» på en skikkelig måte, er at alle taper på det. det er ikke bare flere gutter som faller utenfor i utdannings-, og yrkes- og familieliv. Det blir også flere kvinner som vil slite med å finne menn de vil kunne bygge et stabilt samliv med.

Mannens utfordringer angår i høy grad også kristne menigheter og organisasjoner. De siste tiårene er det blitt snakket mye om mannsdominans og manglende muligheter for kvinner i menigheter og misjon. Mindre oppmerksomhet er viet de mange mennene som blir passive og usynlige, eller til og med forsvinner ut av fellesskapet.

Det synes å være en utbredt forlegenhet knyttet til Bibelens tale om forholdet mellom kjønnene. Det kan nok delvis skyldes at man ikke er like stolt over alt som er blitt gjort, sagt og skrevet angående disse tingene. Men kan det også skyldes at man er blitt for lite fortrolig med hva Bibelen faktisk lærer oss om mannsrollen?

I det mye diskuterte avsnittet om underordning i Paulus´ brev til efeserne, gir apostelen mannen en instruks som kan få selv den tøffeste til å blekne: «Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den».

– Vil du være mann? Studer Jesu liv. Han er den eneste som har vært fullkomment mann, sier nevnte Simen Askeland.

I samme intervju påpeker Einar Helgaas, som i en årrekke har arrangert kristen leir for menn, at mange menn opplever mye i menighetslivet som femininisert.

– Fremtiden for kirken i Norge er langt lysere hvis vi ikke glemmer mennene, sier Helgaas.

I samfunnsdebatten blir det advart om at menn som opplever å bli stemplet som tapere, kan bli tiltrukket av ekstreme og sjåvinistiske mannsidealer i sosiale medier. Her har den kristne kirke en gyllen mulighet til å vise en bedre vei. Den modne kristne mann er ikke en som bruker sine sterke sider til å undertrykke og utnytte andre, men til å tjene dem og kjempe for det gode.

Den som har Jesus som forbilde, drives ikke av egeninteresse, men av uselvisk kjærlighet.