Debatt
De gylne åtti- og nittiårene
Det er viktig at det ikke får sette seg et bilde om en negativ historiefortelling fra åtti- og nittiårene. For i disse årene skjedde det også mye sunt og godt som ga nytt mot og inspirasjon til mange kristne rundt omkring i landet.
Publisert
Sist oppdatert
Det har vært interessant å følge med i podkasten om Levende Ords historie i Dagen. Det er god lærdom å ta med seg for en interessert person om den nære kirkehistorie.
I denne artikkelen vil jeg understreke at det var mye god virksomhet flere steder, ikke bare på Levende Ord. Evangeliesenteret med mange filialer ble etablert og Oase-stevnene samlet tusener, sammen med sommerstevnene i Sarons dal.
Annonse
Jeg vil nevne tre eksempler, men det var god virksomhet mange steder. Det var optimisme å spore.
I Stavanger var det to forsamlinger som hadde god virksomhet. Det var IMI-kirken med Martin Cave i spissen og Karismakirken med Arnfinn Clementsen som hovedpastor. IMI-kirken var den største og hadde sitt nedslagsfelt på luthersk jord. Forsamlingen hadde et karismatisk preg og en utadrettet profil. Et stort senter ble etter hvert bygd og mye god virksomhet ble etablert. Den dag i dag er IMI-kirken et begrep i Stavangerområdet med sin store og allsidige virksomhet.
Karismakirken hadde også noen ekspansive år på åtti- og nittitallet med blant annet store konferanser og nasjonale bønnekonferanser. Arnfinn Clementsen startet organisasjonen «Norge tilbake til Gud» i denne perioden, og i 1995 skrev han boken «Norge tilbake til Gud» som ble spredd i 70.000 eksemplarer gjennom «Norgeskampanjen 1995».
Disse to kirkene fra Stavanger forteller om en god tid for evangeliet på åtti- og nittitallet.
Jeg ønsker meg mer av den gløden og framtidstroen denne tiden representerer.
Reiser man østover og kommer til Oslo Kristne Senter, er det et annet møtested med stor kristen virksomhet på åtti- og nittitallet. Særlig deres sommerkonferanser i Oslos storstue, Spektrum, i disse tiårene var eksepsjonelle.
Det kunne samles 6.000 mennesker til Camp Meeting. Det var rett og slett overveldende sommermøter med pastor Åge Åleskjær i spissen. Kristenfolket kom fra hele landet og ble inspirert og oppglødet. Det var fargerik og folkelig forkynnelse, og attraktiv lovsang. Noe nytt ble presentert.
Det er viktig at det ikke får sette seg et bilde om en negativ historiefortelling fra åtti- og nittiårene. For i disse årene skjedde det også mye sunt og godt som ga nytt mot og inspirasjon til mange kristne rundt omkring i landet.
Jeg kjenner personlig hovedpastorene i disse menighetene fra denne tiden. Det er personer med integritet og som slett ikke utøvde et usunt lederskap. Derfor brøt heller ikke virksomheten sammen, men står støtt den dag i dag. Martin Cave, Arnfinn Clementsen og Åge Åleskjær er store forbilder fra disse to tiår. De har fortsatt mye å bidra med!
Annonse
Det var en optimisme og en tro på framtiden på denne tiden. Kirkefolket hadde tro på et forandret Norge. Og disse pastorene, sammen med blant andre Aril Edvardsen, Ludvig Karlsen og Jens-Petter Jørgensen, gikk foran og inspirerte folket.
Jeg ønsker meg mer av den gløden og framtidstroen denne tiden representerer. For meg står åtti- og nittiårene for en gyllen tid.
Vi får aldri den tiden tilbake. Gud kjører ikke reprise. Men vi kan få en ny tid som treffer folkets hjerter og skaper folkebevegelse. For vi trenger nye bevegelser i landet som har tro på evangeliets kraft slik at mennesker blir frelst. Da må Jesus og evangeliet være i sentrum.
