Debatt
De konservative listene vant ikke kirkevalget
Det har fremkommet noe ulike og til dels forvirrende kommentarer til resultatene av kirkevalget.
Vårt Land hevdet i en ingress 12.9.23: «Dersom resultatet fra den digitale forhåndsavstemninga holder seg, vil de konservative listene få økt antallet mandater på Kirkemøtet.» De tallene som ble presentert, viste at Bønnelista (B) ville beholde sine ni, mens Frimodig kirke (FK) ville få fem.
De endelige resultatene viser at de konservative partiene gjorde det bedre enn VL la til grunn. B økte til ti, medregnet Tunsberg, men ikke fikk mandat i Oslo. FK stilte ikke i to bispedømmer, tapte til B på felleslista i Tunsberg og fikk ikke mandat i Nidaros, men fikk altså sju mandater. Tilsynelatende en fremgang for de konservative listene, på én pluss sju, altså tre mer enn VLs anslag.
Når dette likevel ikke representerer en fremgang for de konservative, er det fordi man lett overser at FK ikke er en nykomling, og at vi ved forrige valg i realiteten hadde en fellesliste mellom Nominasjonskomiteens lister (NK) og FK. Ikke på vanlig måte, at man kom sammen og laget en felles liste, men ved at FK anbefalte kandidater på NKs lister.
Dette ga mange mandater: I de fem bispedømmer hvor FK i 2019 anbefalte mer enn en kandidat, fikk NKs lister 13 mandater, og hele 11 av dem gikk til kandidater som var anbefalt av FK. (Der FK bare anbefalte en enkelt kandidat, fikk man ikke uttelling.)
Det som særmerker valget i år, er at ved å splitte opp denne felleslista, øker de to listene sitt samlede mandattall fra 29 (hvorav 11 gikk til FK og 18 til NK) til 33. Men FK taper fire. Dette var forventet; i evalueringen av valget i 2015 påpekte forfatterne at « … det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget». Disse fire mandatene går altså til NK, som øker til 26. FK tar nemlig også mandater fra Åpen Folkekirke (ÅF) som har mistet fem.
Med referanse til VLs påstand er det altså ikke de konservative listene som har økt sitt mandattall; de har gått fra 20 til 17. Det er NK som har kommet styrket ut, fra 18 til 26.
Jeg tror det er to–tre forhold som kan forklare dette. For det første vil jeg anta at den betydelige nedgangen i antall avgitte stemmer har kostet ÅF mer enn de andre – når kampen om vigsel av likekjønnede er vunnet, og det ikke er noen akutt fare for omkamp, er det en del som ikke gidder å stemme.
Den andre årsaken kan ha sin bakgrunn i at en del velgere ved forrige valg oppfattet at FK hadde til hensikt å kuppe listene til NK, derfor unngikk man denne lista, og stemte heller med ÅF. Når det nå i 2023 ikke var fare for kupp, stemte man NK.
En tredje årsak kan være at NK har tjent på å presentere seg som «Menighetenes fellesliste», som de benyttet som hovedoverskrift på sin hjemmeside, på tross av at denne betegnelsen ikke fikk tilslutning da Kirkerådet fastla navn for denne lista – man bestemte at den skulle hete «Nominasjonskomiteens liste».
Jeg har levert en formell protest mot dette, med tanke på neste valg. Det er det greieste at alle parter følger vedtak i Kirkemøtet.
De som har fulgt med lenge, vil huske at NKs liste i Borg og Hamar i 2015, langt ute i valgprosessen, fikk anledning til å bytte navn til Mangfoldig kirke. Motivet ved begge anledninger er nok at man vil ha et litt mer klingende navn, og i år også markere nærmere tilknytning til menighetene enn de andre listene – til irritasjon for disse.
En avsluttende bemerkning, om valgdeltakelsen, som kan gjøres kort. Det blir rett og slett feil å legge avgjørende vekt på en sammenligning av valget i år med de to foregående valg, fordi valgene har vært gjennomført på ulik måte:
I år sendte man ikke ut valgkort, som har vært det eneste personrettede tiltaket ved tidligere valg. Skal man kunne si noe fornuftig om valgdeltakelsen, må neste valg gjennomføres med valgkort, først da har man grunnlag for å vurdere deltakelsen.
Inntil slike erfaringer foreligger, bør alle aktører unngå forhastede konklusjoner, og heller la seg inspirere av Erna (bl.a. i VL 21.9.): «Partiet skal ha tid til å tenke seg om, og jeg skal ha tid til å tenke meg om.»