Debatt
De offentlige institusjonene er overfylte, NLA er nesten tomt for studenter
NLA må velge mellom verdidokument og studenttall.
Nettavisen for høyere utdanning, Khrono, publiserte allerede 29. september tall for hvor mange som hadde møtt fram til lærerutdanninger for grunnskolen, men hadde så sent som ved en oppdatering 11. oktober ikke fått svar fra Norsk Lærerakademi.
Det gjennomgående trekket var at frammøtet var lavere enn tidligere; på landsbasis sto 25 prosent av studieplassene tomme. Små læresteder, særlig i Nord-Norge, hadde langt dårligere frammøte; læresteder i de store byene langt bedre.
Annonse
Nå foreligger de offisielle tallene. De viser at NLAs grunnskolelærerutdanninger i Oslo og Bergen har svært mange ledige plasser, 74 – 80 prosent. Det rimelige sammenligningsgrunnlaget er ikke små institusjoner i distriktene, men utdanningene ved Oslo Met og Høgskolen i Bergen. Ved tre av fire studier har det her møtt flere studenter enn det er studieplasser, på ett studium er det 3 prosent ledige plasser. De offentlige institusjonene er altså overfylte, NLA er nesten tomt for studenter.
I tidligere kommentarer til tallene ved NLA, har jeg lagt vekt på at urimelige påstander fra NLAs rektor om at studentene i Oslo ble diskriminert i praksis, en påstand som ble støttet av Vårt Land mer enn Dagen, kunne forklare nedgangen i studenttallet.
Den påståtte diskrimineringen besto i at noen øvingslærere sa opp sine kontrakter på vanlig måte, de ville ikke assosieres med en institusjon med et verdidokument som de oppfattet som å ha brodd mot homofile. Potensielle studenter ville ikke risikere å bli utsatt for diskriminering, i praksis eller når de søkte jobb.
Jeg vil i lys av årets tall anta at det kan være skepsis til verdidokumentet, mer enn påstandene om diskriminering av studentene, som gjør seg gjeldende blant søkere til lærerutdanning. Folk flest vil ikke lenger for sitt bare liv assosieres med noe som kan oppfattes som diskriminering av homofile. Det hjelper lite å pukke på at verdidokumentet i praksis ikke har noen innvirkning på hvordan lærerutdanningen ved NLA drives. Mange søkere vil absolutt ikke bli oppfattet som at de støtter NLAs verdier, og søker andre steder.
En del andre studier ved NLA har bedre frammøte, det gjelder bl.a. studier i økonomi og pedagogikk. Men helhetsbildet er dystert: på over halvparten av studiene (18 av 34) er frammøtet på under 50 prosent.
To andre private institusjoner har så forskjellig tilbudsprofil at de ikke framtrer som rimelige sammenligningsgrunnlag: Dronning Maud har bare barnehagelærerutdanninger, og VID har sterke innslag av sykepleierutdanning.
Menighetsfakultetet har imidlertid en profil som ligner NLA (selv om de ikke har økonomistudier); her er det bare 2 av 10 studier som har under 50 prosent frammøte.
Det kan derfor synes som om NLA er kommet i en situasjon der de må velge mellom verdidokumentet og da drive lærerutdanning nesten uten studenter, eller se om de ved å legge til side dokumentet, kan få opp studenttallet.
