De skyhøye drivstoffprisene forsterker klasseskiller

Hvor lenge skal politikerne akseptere at nødvendig transport sementerer klasseskiller?

Mer enn hver fjerde bilist har måtte kutte ut hobbyer og fritidsaktiviteter for seg selv eller barna siste året på grunn av drivstoffprisene. Det kommer fram i en ny nasjonal spørreundersøkelse Infact har gjennomført på oppdrag fra KNA.

2022 var et unntaksår med inflasjon og renteøkninger som har svekket folks kjøpekraft. Prisøkningene på strøm og drivstoff har påført særlig store kostnadsøkninger for bedrifter og forbrukere, og disse kostnadene har i tillegg forplantet seg i øvrige varer og tjenester.

KNA har ved en rekke anledninger påpekt viktigheten av at regjeringen griper inn og kutter drivstoffavgiftene. Statssekretær i finansdepartementet, Erlend Grimstad, uttalte i april i fjor at de ville ta grep dersom de høye drivstoffprisene vedvarte.

I stedet for å kutte i drivstoffprisene fikk bilistene heller en avgiftsøkning anslått til over fem milliarder i statsbudsjettet, i tillegg til økning i bompenger som samferdselsdepartementet selv anslår kan øke med opptil tre milliarder kroner.

I KNAs undersøkelse kommer det fram at, blant de med anstrengt økonomi, mer enn seks av ti oppgir at de har kuttet fritidsaktiviteter for seg selv eller barna. Distriktene rammes også kraftig. I Nord-Norge oppgir mer enn hver tredje bilist at de har måtte kutte fritidsaktiviteter på grunn av drivstoffprisene.

Ønsker Høyre og MDG at det skal bo folk over hele Norge?

Fra 2021 til 2022 økte gjennomsnittsprisen på bensin med 32 prosent og diesel med 40 prosent. Dette har store konsekvenser for folk som er avhengig av bilen for å komme seg fram, og rammer særlig de med dårlig råd uten alternativ transport.

Når vi nå ser de store konsekvensene dette får for folk med dårlig råd som er avhengige av bilen, er det forstemmende at en regjering utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke tar grep.