Debatt
De små positive hverdagssmil
En må bryte den negative tankemessige sirkelen. Det blir min jobb i denne sammenheng å peke på noen praktiske gjøremål som kan holde liv i kjærlighetens flamme eller fyre opp bålet på nytt. Vi kan ikke tvinge noen til å tilgi og vise respekt. Det må komme innenfra, drevet av en sterk motivasjon. En kan lede en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke.
Det er ofte de små, positive skritt i hverdagen som bringer oss framover. Det kan være så enkelt som å si hei og komme med et smil. En klapp på skuldra. «Godt å se deg!»
Jeg vil fortelle om en historie fra min arbeidshverdag. Vi har fra tid til annen mennesker iblant oss som har særlige evner til å snuse opp hvordan andre har det. Det dreier seg om mennesker som nøyaktig vet når et smil og et oppmuntrende ord er nødvendig. Min jobb i så å si hele min arbeidstid består i å bistå mennesker som har ulike former for bistandsbehov.
En dag satt jeg fordypet i en meget krevende sak. Nå ville det være godt med en pause, tenkte jeg. En god kopp kaffe ville være fortreffelig akkurat nå. Jeg svingte meg rundt på hælen og tok peiling på pauserommet.
Det handler om å være oppmerksom på egen atferd.
Idet jeg nærmet meg inngangsdøra til personalrommet, kom et smilende menneske mot meg. Hun slo ut med begge armene og smilte fra topp til tå. «Så godt å se deg, Odd!» Hun var tydelig i full fart over i nye oppdrag i en travel hverdag, men dette smilet og de gode ordene virket som å få en gledesvaksine rett i blodårene. Det ga energi og kraft lenge før jeg rakk fram til kaffekjelen.
Jeg traff mannen hennes for en tid tilbake og nevnte denne hendelsen. «Ja, hun er slik heime også», svarte han. Det må være en berikelse å få leve sammen med slike mennesker. Det er i denne forbindelsen viktig å merke seg at vi har selv ansvaret for egen atferd.
Det er et kinesisk ordtak som heter: «Se og bli sett er som når to sjeler møtes.» Det handler om å være oppmerksom på egen atferd. Vi tenker dessverre altfor ofte slik at bare de andre ville være litt vennligere mot oss, så skulle jeg saktens være vennlig tilbake. Dette er en feilaktig måte å tenke på. Vi bør selv være den første til å servere et smil og sende ut noen gode ord.
Vi tenker dessverre ofte at det er de andre som må ta seg sammen. I Bibelen kan vi i så måte lese: «Vi ser ofte splinten i vår brors øye, men bjelken i vårt eget øye blir vi ikke var» (Matt 7,3–5).
Hovedutfordringen er at vi bør være først til å si og gjøre gode ting. Dette er særlig aktuelt i parforholdet. Dersom vi smiler til andre, får vi gjerne et smil tilbake.
Det heter i et kinesisk ordtak: «Lukten av roser blir igjen i hånden til den som gir roser.» Det er helt gratis – det koster ingen ting. Dr. Adler sier: «En god gjerning er noe som skaper et smil av glede i ansiktet til et annet menneske.»