Debatt
De som måtte gjøre forsøk på å begrense min ytringsfrihet, bøyer jeg ikke av for!
Noen ganger har jeg vært på nippet til å slette min Facebook-konto. Jeg har spurt meg selv: «Gidder jeg dette lenger?»
Publisert
Sist oppdatert
«Ikke snakk med mat i munnen», fikk vi høre da vi var små. Det var et godt råd, både av hensyn til oss selv og de som befant seg i vår umiddelbare nærhet.
«Ikke snakk med hat i munnen», burde folk få høre nå. Ikke bare barn og unge, men kanskje enda mer godt voksne?
Annonse
Som tidligere bosatt i USA, følger jeg det amerikanske politiske ordskiftet nøye. Amerikansk politikk er sammensatt. Nyanser som vi nordmenn er vant til, uteblir. Alt er gjerne svart og hvitt «over there».
Det som er enda verre, er måten de snakker til hverandre på; på tvers av partilinjer. I den sammenheng er Donald Trump likevel i en særstilling.
Hva den mannen kan lire av seg av slibrigheter og nedrige personkarakteristikker av meningsmotstandere, er mildt sagt sjokkerende.
«Dårlig folkeskikk», ville mine foreldre kalt slikt.
Det som foregår på andre siden av Atlanteren kommer før eller siden også hit, tenker vi ofte. Egentlig behøver vi ikke vente. Vi ser tegn på det allerede.
De av oss som beveger oss jevnlig på sosiale medier har sett en del av dette. Det er liksom ikke grenser for hva noen får seg til å si. Det kan ofte være kort avstand mellom sterke følelser, affekt og tastatur!
Jeg har nesten 5000 Facebook-venner; så mange som Meta og Mark Zuckerberg tillater. Dette skyldes at jeg kjenner mange fra ulike sammenhenger, og like mange kjenner meg.
Noen ganger må jeg, av plasshensyn, slette noen passive «venner» for å gi plass til nye.
Annonse
Det hender også at jeg sletter «venner» av andre grunner. Folk som for eksempel sprer rasistisk grums, eller «ikke oppfører seg» i kommentarfeltet blir ubarmhjertig slettet. Det har blitt noen slike i årenes løp.
Jeg sensurerer vanligvis ikke folks kommentarer (kanskje burde jeg som redaksjonell ansvarlig for min konto gjort det oftere), men jeg sletter tekster og personer når det begås direkte overtramp.
Jeg tåler godt at folk er uenig med meg (det skulle bare mangle!), men jeg tåler ikke at folk tillegger meg intensjoner og synspunkter som jeg selv ikke står inne for, er sterkt usaklige, eller hvor noen hengir seg til stygge personkarakteristikker.
Dårlig oppførsel må aldri premieres!
Kort sagt: jeg tolererer ikke dårlig oppførsel! I løpet av de siste dagene har jeg måtte gå til det skritt å slette noen enkeltpersoner. «Gjengangere», folk som stadig oppfører seg dårlig, gidder jeg ikke å bruke mer tid på.
Folk som «liker» deres innlegg og som dermed støtter deres oppførsel, kan risikere samme skjebne. Dårlig oppførsel må aldri premieres!
Noen ganger har jeg vært på nippet til å slette min Facebook-konto. Jeg har spurt meg selv: «Gidder jeg dette lenger?»
Jeg har, som sikkert også andre, blitt utsatt for tilfeller av sjikane; fordi jeg «mener for mye» eller «mener feil». Noen har åpenbart forsøkt å bringe meg til taushet.
Vi kan sikkert tenke nøye over hvilke saker vi bør uttale oss om, men de som måtte gjøre forsøk på å begrense min ytringsfrihet bøyer jeg ikke av for!
Annonse
Filosofen Voltaire skal visstnok har sagt: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» Jeg tenker likt.
Jeg vil verne om både egen og andres ytringsfrihet. Men folk som mangler folkeskikk, vil jeg kjempe imot!
«Ikke snakk med hat i munnen!»
