«De som ønsker å avvise Big Bang - trenger også vitenskapelige argumenter»
Jeg har respekt for alle de som står for noe fordi de er blitt overbevist av Bibelen. Men det betyr ikke at vi kan hoppe bukk over naturvitenskapelig argumentasjonen, skriver Espen Ottosen.
Det vrimler av konspirasjonsteorier. Mange av dem er ytterst ubehagelige. Noen kan fremstå (ufrivillig) komiske.
I boka KonspiraNorge går journalisten John Færseth gjennom aktuelle konspirasjonsteorier.
Blant de mest vanlige er påstander om at Jens Stoltenberg sto bak 22. juli, at Behring Breivik var Mossad-agent og at CIA hindrer verden fra å få vite at det finnes UFO-er. Den mest motbydelige av dem alle, kanskje, er den stadig resirkulerte teorien om at jødene egentlig styrer verden.
Heldigvis kan mange konspirasjonsteorier avvises med solide motargumenter. Det gjør at iherdige konspirasjonsteoretikere fremstår som svært useriøse og skader sin egen troverdighet. Nettopp derfor er det viktig at kristne ikke opptrer konspiratoriske. Klarer vi å unngå det? Vel, jeg er redd for at noen ung-jord-kreasjonister, som iherdig kritiserer Big Bang og evolusjonsteorien, fremstår useriøse.
De siste årene har jeg brukt en del tid på å lese om forholdet mellom kristen tro og naturvitenskap. I boken Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen? drøfter jeg en del aktuelle problemstillinger.
Jeg innrømmer gjerne at jeg synes det virker vanskelig å forene alle sider ved evolusjonslæren med klassisk kristen tro. Men jeg har merket meg at en del kristne med stor tillit til Bibelen, og mye kunnskap om naturvitenskap, ikke ønsker å slåss mot evolusjonslæren som sådan (selv om de vil avvise at teorien innebærer at tilfeldigheter erstatter Gud som årsaksforklaring).
Selv er jeg noe usikker på nøyaktig hva jeg skal tenke. Det skyldes også at min ekspertise er begrenset. Jeg vet nok en del om Big Bang og kosmisk bakgrunnsstråling, om DNA og gener, om dateringsmetoder og fossiler. Men like fullt kan jeg svært lite sammenlignet med alle de som studert sine fagfelt i tiår. Da frister det ikke bare å avfeie disse forskerne.
Men så er det akkurat dette noen kristne velger. Også her i Dagen har jeg de siste månedene lest frimodige påstander om at evolusjonslæren umulig kan være sann. I blant virker argumentasjonen ganske konspiratorisk; som om tusenvis av eksperter på biologi og fysikk faktisk omfavner en teori de vet at er gal fordi de vil lure alle oss andre (og kanskje seg selv).
Så vil noen åpenbart spørre: Skal kristne være tause om hvordan verden ble skapt fordi de mangler relevante doktorgrader? Hva med Bibelen? Skal ikke den avgjøre hva vi mener også om slike spørsmål?
Jeg har respekt for alle de som står for noe fordi de er blitt overbevist av Bibelen. Men det betyr ikke at vi kan hoppe bukk over naturvitenskapelig argumentasjonen. Hvis du møter en person som tror at jorda er flat, og begrunner synspunktet med noen bibeltekster, vil du bare snakke om bibeltolkning? Vil du ikke også oppfordre vedkommende til å sjekke ut argumentene for at jorda faktisk er rundt?
Å mene at Bibelen sier noe annet enn evolusjonslæren, kan være greit nok. Men de som ønsker å avvise Big Bang eller evolusjonslæren på en seriøs måte, trenger også vitenskapelige argumenter. Alternativet er å fremstå vitenskapsfiendtlige. Og da begynner man å ligne på en konspirasjonsteoretiker.
Hva betyr det egentlig å «tro» på evolusjonslæren? Matematikeren John Lennox påstår i den velskrevne boken Gods undertaker? Has science burried God? at uttrykket «evolusjon» kan vise til minst fem ulike påstander om hvordan livet utvikler seg og endrer seg. Selv har Lennox ingen problemer med å slutte seg til tre av disse. Derimot kritiserer han påstander om at livet kan være et resultat av bare tilfeldigheter.
Mange evolusjonskritikere er seriøse vitenskapsmenn. Litt annerledes er det med noen av de som fastholder at verden ble skapt på seks vanlige dager for under ti tusen år siden. Disse må forkaste svært mye etablert naturvitenskap. Å tenke helt annerledes enn 99,8 prosent (omtrent) av alle med spisskompetanse innenfor fysikk og biologi fører raskt til en retorikk som fremstår som konspiratorisk.
Noen av disse vil hevde at det er umulig «å bevise» at verden er mer enn ti tusen år gammel eller at evolusjonslæren er korrekt. Det er nok helt riktig. Problemet er bare at svært lite av det vi mennesker tror i streng forstand kan bevises.
Dette vet de som forsvarer ulike konspirasjonsteorier. Hvordan bevise at Barack Obama ikke er muslim eller at Jens Stoltenberg ikke stod bak 22. juli? Det er for øvrig skremmende å se hvordan hardbarkede nynazister kan problematisere alt som tilsier at holocaust fant sted under 2. verdenskrig.
Ingen av oss bør lettvint kaste ut påstander om at vi ikke vil tro et eller annet fordi bevisene mangler. Vi kan ikke annet enn å lete etter de forklaringene og de teoriene som tross alt gir best mening.
I blant er vi usikre, og det er greit nok. Jeg mener at de som er veldig sikre på at evolusjonslæren motbeviser at Gud finnes bør tvile mye mer på akkurat det! Og de som avviser at verden er mer enn ti tusen år gammel og stempler evolusjonslæren som fullstendig feilaktig bør i det minste finne ut hvorfor forskere flest tenker helt annerledes.