Debatt
De to fortellingene om NLA Høgskolen
I en kommentar i Dagen 29. august hevder Espen Ottosen at NLA Høgskolen høyst sannsynlig har fått gjennomslag hos NOKUT i alle spørsmål knyttet til NLA-saken. At det finnes to konkurrerende fortellinger om saken underslås. Ottosen plasserer seg solid i den eierstyrte fortellingen, hvor alle forsøk på dialog med eiere og ledelse om retning for høgskolen er karakterisert som et angrep på NLAs verdigrunnlag.
Den andre fortellingen er styrt av faglige spørsmål, som på ingen måte har betvilt eiernes rett til å utforme eget verdigrunnlag. Denne fortellingen etterspør en åpen samtale om hvordan verdigrunnlaget på best mulig måte kan balanseres opp mot det faglige arbeidet, særlig med tanke på lærerutdanningene.
Annonse
Den eierstyrte fortellingen
Den eierstyrte fortellingen blir fortalt av NLAs eiere, ledelse og støttespillere i forskjellige konservative- og kristenmedier. NLA Høgskolen er utsatt for press av illojale arbeidstakere, studenter og en stat uten grenser som forsøker å endre høgskolens verdigrunnlag. Kritikken er et ondsinnet utfall mot hele NLAs eksistensberettigelse og urimelig når alle studenter er velkomne på NLAs premisser. NLA Høgskolen har alltid stått for det samme.
Det hevdes at NLA har institusjonell religionsfrihet og rett til å utforme sitt eget alternative verdigrunnlag. Dette gjelder for alle utdanninger. Ansatte har lojalitetsplikt og studenter er kunder som må akseptere den varen de blir tilbudt.
I menneskevitenskapene har man et objektivitetsideal, samtidig som Guds ord er normgivende i etiske spørsmål. NLAs styre sitter med tolkningsnøkkelen og kan felle verdidommer over jobbsøkeres livsførsel og religionsforståelse.
Akademisk frihet er først og fremst et juridisk anliggende, og man legger seg tett opp mot den amerikanske CCCU-erklæringen, som bygger på konservative kristne verdier. For ikke å støte samarbeidspartnere ved andre institusjoner er dette noe man ikke snakker høyt om.
Saken må løses ved hjelp av advokater og lobbyvirksomhet for på best mulig måte å sikre eiernes rettigheter, og den fagstyrte fortellingen må undertrykkes eller latterliggjøres.
Den fagstyrte fortellingen
Den fagstyrte fortellingen fremmes av vitenskapelig ansatte, studenter, fagforeninger, etiske råd og samarbeidspartnere og finnes i ulike bransjemedier og fagtidsskrifter for skole og forskning:
Annonse
På faglig grunnlag har man stilt spørsmål om NLAs unntaksrettigheter på områder som forskningsetisk akademisk frihet, forskjellsbehandling ved tilsettinger, lærerutdanningenes verdigrunnlag og behandlingen av skeive. Ingen betviler eiernes rett til å utforme eget verdigrunnlag, men man søker avklaringer og faglig diskusjon om juss, etikk og politikk for dagens praksis. NLA har blitt mangfoldig, og driften må speile dette mangfoldet. NLA har alltid tilpasset seg samfunnsendringer.
Det hevdes at når NLA tilbyr førskole- og grunnskolelærerutdanning er det et oppdrag på vegne av fellesskapet som må underbygge læreres samfunnsmandat, gitt i opplæringsloven. NLA har ansvar og plikter som bidragsyter til de nasjonale lærerutdanningene.
Ansatte ønsker at rommet for diskusjon og faglig undring skal være åpent, uten tilløp til ideologisk styring. Man etterlyser også åpenhet i styringen av institusjonen, hvor man er i dialog og hvor ansattes og studenters stemmer har noe å si for utviklingen.
Tvil og menneskelig erfaring er omdreiningspunktet i menneskevitenskapene. Man kan aldri vite noe sikkert. Som forskere arbeider vi kritisk for å nærme oss sannheten, og må være frie til å kunne stille alle typer spørsmål.
Akademisk frihet er først og fremst et etisk anliggende. Man ønsker å følge retningslinjene til de nasjonale forskningsetiske komiteene, AAUP og Magna Charta Universitatum, hvor sannhetssøken og det felles beste er kjerneverdier. For å få en løsning på NLA-saken bør den løftes fram for en uhildet tredjepart som lar begge sider få fremme sine argumenter i en åpen prosess.
NOKUTs behandling
NOKUTs styre avgjør om NLA får beholde institusjonsakkrediteringen, men de har kun lyttet til den eierstyrte fortellingen. Den fagstyrte fortellingen er ikke belyst.
Når den fagstyrte fortellingen blir usynliggjort eller ignorert betyr det ikke at den er løst eller forsvunnet. Den lever videre i det stille. Dette ser vi blant annet i opptakstallene til NLAs lærerutdanninger som også i år er dramatisk lavere enn på tilsvarende utdanninger ved andre universiteter og høgskoler. Fagavisen Khrono går så langt som å kalle det en krise.
Annonse
Jeg er glad for at NLA Høgskolen klarer seg, men jeg er ikke glad for måten det skjer på. På en høyere utdanningsinstitusjon møter man tradisjonelt kolleger og meningsmotstandere med argumenter, ikke med rå makt og juss. Man forsøker også å belyse en sak fra alle sider før man konkluderer. At dette ikke har skjedd i NLA-saken burde bekymre flere enn meg.
