De to viktigste grunnene til å være en kristen

Jeg deltok på min faste husgruppe forrige uke der vi samtalte om hva som er det viktigste med kristenlivet.

Vi ble fort enige om at frelsen og evigheten er de to viktigste grunnene for å være en kristen.

Frelsen. Tenk å vite at man er frelst. Forsoningen – Jesu død og oppstandelse er grunnvollen å bygge kristenlivet på.

Egne gjerninger og fromhet hjelper ikke.

Paulus sier ikke: «Jeg vet hva jeg tror på.» Nei, han sier: «Jeg vet hvem jeg tror på.» Frelsen er knyttet til en person. Det er bare Jesus Kristus som kan frelse oss.

Tenk om frelsen hvilte på oss? Det ville være svake og sårbare saker.

Frelsen hviler på Jesu fullkomne verk på korset! Frelsen holder. Dette er den ene grunnen til å være en kristen.

Den andre grunnen er evigheten. Vi skal alle ut av tiden en gang. Livet her på jorden er kort. Noen år her på jorden er som en dråpe i havet.

Eller for å bruke et annet bilde: Livet er som en liten flystripe. Stor nok til å få flyet opp i luften. Deretter begynner den virkelige distansen.

Evigheten tar aldri slutt. Her på berget diskuterer noen om det finnes en fortapelse. Selvsagt finnes den. Det var derfor Jesus kom. Han ønsker å invitere alle med seg til himmelen. Men valget må vi ta.

Evigheten er den andre viktige grunnen til at jeg valgte å bli en kristen.

Evigheten kommer til alle. Den vil jeg oppleve sammen med Jesus!

Husgruppa forrige torsdag kveld ble en kjempefin kveld. Der ble vi minnet om to viktige grunner for å være en kristen.