Debatten om finansiering av trossamfunn – som ingen vil ta

Tros- og livssynsminister Kjersti Toppe kommer i Dagen med et forsvar for finansieringsnivået for Den norske kirke. Dette som en respons på at opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, og Venstre har redusert støtten til statskirken i sine alternative budsjetter.

Det er synd det er ingen av dem som vil ta i den virkelige debatten; den manglende bærekraften i den norske finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn. Den kan ikke vokse inn i himmelen.

Human-Etisk Forbund er et landsdekkende og demokratisk livssynssamfunn, som får en økonomisk kompensasjon på linje med andre tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk). Dette likebehandlingsprinsippet er innskrevet i grunnlovens § 16. Det fungerer kort forklart slik at kirkens inntekter fra staten og kommunene deles på antall kirkemedlemmer. Dette beløpet får alle andre tros- og livssynssamfunn utbetalt for hvert av sine medlemmer.

Hvert år får Den norske kirke økte bevilgninger som skal deles på et synkende antall kirkemedlemmer, noe som betyr at kirken blir stadig dyrere å drive regnet per medlem. Dette gjør at vi over mange år har vært bekymret for bærekraften i denne finansieringsordningen og frykter at den vil bryte sammen før 2035. 2035 er året da framskrivninger viser at kirkens andel av befolkningen går under 50 prosent.

I dag lever vår samfunnssektor særdeles godt av at staten og kommunene tildeler våre tros og- livssynssamfunn store bevilgninger. Vi tror ikke at noen ønsker et sammenbrudd i finansieringen, men da er myndighetene nødt til å se på finansieringen av hele det norske livssynslandskapet på nytt. Inkludert Den norske kirkes finansiering.

At Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn nyter stor tillit er tydelig når vi ser at bevilgningene til vår sektor skutt i været. Da Stålsett-utvalget ble satt ned i 2011, ble vår sektor tildelt kroner 800,- per medlem for å være til stede i våre medlemmers liv og organisere tros- og livssynsutøvelsen for våre medlemmer.

Med den rekordstore bevilgningsøkningen i statsbudsjettet for 2024 vil beløpet snart bli så mye som på 1.600,- kroner per medlem. Det er vel knapt noen andre sivilsamfunnsaktører som kan se tilbake på en slik inntektsutvikling?

Støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge, som i omtrent samme tidsrom har gått fra 310 kroner per medlem til 418 kroner (ifølge tall fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner).

Økningen til kirken og andre tros- og livssynssamfunn er resultatet av en villet politikk, hvor Stortinget og kommunestyrene gjennom en årrekke har bevilget langt mer enn lønns- og prisvekst til Den norske kirke. Konsekvensen er at Den norske kirke har kunnet oppbemannet fra ca. 6.000 ansatte i 2013 til over 8.000 ansatte i år. I samme periode har antall medlemmer i Den norske kirke gått ned med mer enn 345.000 personer.

Med dagens ordning, og de trendene vi i dag ser på tros- og livssynsfeltet, så er det ingenting som tyder på at det kommer noen utflating. Statens utgifter til tros- og livssynsfeltet ligger an til en eksponentiell vekst om ikke det tas grep slik Frank Rossavik skisserte i Aftenposten i begynnelsen av desember.

Tros- og livssynssamfunnenes bidrag til enkeltmenneskers liv og til samfunnet er for viktig til at vi kan la det bryte sammen i framtiden.

Stortinget har valgt en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Finansieringen av tros- og livssynssamfunn er basert på nødvendig likebehandling, men den må også være basert på bærekraftighet og stabilitet.

Som landsdekkende livssynssamfunn ser Human-Etisk Forbund det som grunnleggende at myndighetene ivaretar den menneskerettslige forpliktelsen til likebehandling av tros- og livssynssamfunn gjennom en likeverdig og bærekraftig finansieringsordning. Tros- og livssynssamfunnenes bidrag til enkeltmennesker og samfunnet er for viktig til at man kan la dette skure fram til det ikke går lenger.

Da den ferske loven om tros- og livssynssamfunn ble vedtatt i 2020, valgte Solberg-regjeringen bort et bredt forlik på tvers av de politiske skillelinjene. Så jobber Støre-regjeringen med å gjøre sine endringer i den samme loven, igjen uten å invitere til samarbeid over blokkene.

Arbeidet med en fornyet finansieringsordning for tros- og livssynssamfunn krever et bredt politisk forlik for å stå seg i årene som kommer.

Human-Etisk Forbund mener det er tvingende nødvendig å sette ned et offentlig utvalg som utreder endringer i finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.