Debatt
Demokratiet forutsetter debatt og reelle valg
Hans Henrik Brix fra Egersund spør om partiet Konservativt, i likhet med KrF, har et demokratisk problem, ettersom noen tillitsvalgte har trukket seg fra partiet og kommet med kritikk av ledelsen.
Først av alt vil jeg gjøre det KrF aldri gjør, jeg skal svare på spørsmålet som har blitt stilt. Det er nemlig en del av den kritikken jeg har rettet mot KrF. Jeg kan ikke huske å ha fått et relevant svar fra dem. I et demokrati er åpne debatter avgjørende for av velgerne skal være tilstrekkelig opplyste ved valgene.
For det andre handler demokratiet om at velgerne skal vite hva partiene vil gå inn for. Det må være en konsistens i hva partiets ledelse og program sier, og hva partiet stemmer på Stortinget. Her mener jeg KrF svikter, og det gjelder ikke bare i LHBTIQ-spørsmål.
Dette er for øvrig et økende problem i norsk politikk. Valgkamp og debatter preges av meningsløse slagord, ikke av reelle diskusjoner med politisk innhold. Det meste handler om såkalte «verdier», ikke ideologi eller virkelighetsforståelse. Vi har fått en felles konsensus som alle skal bøye seg for, men som velgerne ikke får innsyn i, eller makt til å endre.
Demokratiet handler altså om innbyggernes rett til å styre landet, men da må de også vite hva partiene egentlig mener.
Konservativt står i denne sammenhengen fram som et klart alternativ. Vi har en konsistent politikk bygget på en klar virkelighetsforståelse forankret i kristen tro. Så skjer det som ofte finner sted i politiske partier. Noen personer opplever seg forbigått eller mener at gjeldende regelverk ikke følges og går ut av partiet av den grunn. Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men vil bare si at alle valg i partiet finner sted etter klare prosedyrer og regelverk.
Det er imidlertid ikke avgjørende for et lands demokrati at de enkelte partiene har sitt indre liv i orden. Som Håkon Lie en gang sa: «Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole.» Vi kan ikke av den grunn si at Arbeiderpartiet har et demokratisk problem.
Konservativt tilbyr et alternativ til dagens rådende konsensus og er dermed et viktig bidrag til norsk demokrati.