Den absurde tostatsløsningen

I Oslo-avtalen heter det at en tostatsløsning skal utføres gjennom en fremforhandlet løsning mellom begge parter. Denne avtalen velger nå Barth Eide & Co. å løpe bort fra i sin higen etter dannelsen av en ny palestinsk stat. Dette for en inndeling i en tostatsløsning ingen av partene selv ønsker!

Mye kunne vært sagt om den absurde «tostatsløsningen» svært mange går inn for (bl.a. alle partier på det norske Stortinget).

For det første er det legitimt å hevde at de som nå kaller seg palestinere allerede har fått sin egen stat. Denne staten heter Jordan. I 1923 ble fire femtedeler av det britiske mandatterritoriet tildelt arabiske muslimer (begrepet «palestiner» kom først senere) i det daværende Transjordan. Jødene måtte nøye seg med 1/5.

Siden har det vært gjentatte forsøk på en «tostatsløsning» (som etter mitt syn ville innebære en palestinsk stat nummer to). En slik palestinsk stat nummer to og arabisk stat nummer 23 skulle ikke etableres innenfor de 4/5 etter britene eller de 99,8 prosent av Midtøsten som araberne disponerer. Hver gang har det vært foreslått å dele ytterligere opp de mikroskopiske ca. 0,18 prosent av området den ene jødiske staten innehar.

Tross det fullstendig urimelige i at en arabisk stat nummer 23 ikke skal legges innenfor de 99,8 prosent befolkningen allerede råder over, har Israel gang etter gang vært velvillig innstilt. Det absurde er at det alltid har vært araberne som har takket nei (f.eks. Peel-kommisjonens krav, FNs delingsplan, fredsavtalen mellom Israel og Egypt, tilbudet om en palestinsk stat i 2000–2001, i 2008, 2014, Trumps delingsplan i 2020 m.m.).

I mange tilfeller har også araberne framfor å inngå fred og etablere en «tostatsløsning» med Israel i stedet gått til krig og startet med voldelige opptøyer. Senest i 2014 gjorde den arabiske liga det klinkende klart en absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.

Det urimelige kravet Israel utsettes for går over til å bli helt absurd når det gjelder hvem Israel nå (igjen) skal frasi seg landområder til. Barth Eide og store deler av omverdenen ønsker at de palestinske selvstyremyndigheter (Fatah) skal styre i en slik ny arabisk stat nr. 23. Dette er styresmakter og en fraksjon av PLO som er helt tydelige i sitt grunnlovsdokument på at en fjerning av jødenes eneste stat i området er det endelige mål.

I charteret kan vi bl.a. lese:

• Væpnet kamp er det eneste middel for frigjøring av Palestina (altså en avvisning av enhver fredsavtale med Israel – noe som vil kunne forklare de konstante nei. artikkel 9)

• Frigjøring av Palestina utgjør, sett fra en arabisk synsvinkel, en nasjonal plikt til å slå tilbake den sionistiske og imperialistiske aggresjonen mot det arabiske hjemland, og eliminere sionismen i Palestina (artikkel 15)

• Delingen av Palestina i 1947 og opprettelsen av Israel er å anse som fundamentalt ugyldig, uansett hvor lang tid som går (artikkel 19)

• Balfour-deklarasjonen, mandat-dokumentet og alt som er basert på disse, er å anse som ugyldige. Påstanden om historiske og åndelige bånd mellom jøder og Palestina stemmer verken overens med de historiske realiteter eller den sanne oppfatning av hva som er en egen stat (artikkel 20)

• Det palestinsk-arabiske folk slik det framstår gjennom den væpnede palestinske revolusjon, forkaster alle løsninger som er en erstatning for full frigjøring av Palestina (m.a.o. en palestinsk stat «from the river to the sea» – artikkel 21)

Grunnlovsdokumentets klare uttalte mål om et «fritt Palestina» etablert gjennom væpnet revolusjon hvor en arabisk stat nr. 23 inkluderer hele det nåværende Israel – lever også det nåværende palestinske lederskap fullt og helt etter:

• Barn læres opp i deres utdanningssystem til å hate jøder fra de er små og det å ofre sitt eget liv i sin kamp mot «den lille satan» er det høyeste godet i verden. Israel finnes ikke i palestinske skolebøker. Denne hatindoktrinering er i årevis blitt rikt finansiert av den norske stat. Mange av Hamasterroristene har gått på disse skolene. På sommercamps læres barn opp til å bli terrorister og til glorifisering av en verden uten Israel (muliggjort gjennom væpnet revolusjon).

• «Pay for slay»-systemet og utbetaling av terrorlønn til palestinere med jødiske liv og andre ugjerninger på samvittigheten. Jo mer alvorlig forbrytelse, jo høyere utbetalinger. Du vil få langt høyere utbetalinger av de palestinske myndigheter om du har jødiske liv på samvittigheten kontra om du er en lærer, lege osv. Også dette er finansiert rikelig av den norske stat og bidrar til å gjøre slike sjenerøse utbetalinger mulig. Det er ingen tvil om at Norge (i det minste indirekte) finansierer hatopplæring og terrorvirksomhet mot jøder.

• En stor andel av disse forbrytelser mot jøder begås av de palestinske myndigheters egne soldater.

• Stadige uttalelser og kunngjøringer (kanskje ikke til Barth Eide) fra representanter for de palestinske selvstyremyndigheter levner ingen tvil om at et «fritt Palestina» ikke inkluderer noen jødisk stat.

• Fatah støtter fullt og helt opp om det verste terrorangrepet mot jøder siden andre verdenskrig og deler Hamas sin visjon.

Israel skal altså nå tvinges til å oppgi ytterligere av de 0,18 prosent av landområdene i Midtøsten de har igjen. Dette til fordel for en part som «i liv og lære» er helt tydelige på at de vil utslette dem.

I tillegg må det sies at Hamas har langt sterkere oppslutning i Judea og Samaria (som er «Vestbreddens» opprinnelige navn) enn de palestinske selvstyremyndigheter. Den praktiske konsekvensen v en slik statsdannelse vil derfor fort kunne bli et nytt «Hamastan» (med sterk støtte fra Iran). Da vil et innskrumpet Israel det snart ikke er mer igjen av ha blitt tvunget til å akseptere en stat som «vil gjenta 7. oktober igjen og igjen til Israel er utslettet»..

I 2. Korinterbrev 4,4 kan vi lese: «Denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn.» Lite kan passe bedre på den totale forblindelsen vi ser langt inn i kristenheten i Israel – Palestina-konflikten.

Derfor kaller han Palestinakomiteen for «klissgale Hamas-tilhengere»

I innbydelsen var Israel-kartet dekket av et palestinaflagg omringet av piggtråd