Den folkelige vikaren

November 2018. Knut Arild Hareide går av som KrF-leder etter å ha opplevd et knapt nederlag i retningsvalget han har kastet partiet ut i. Han hadde stilt ultimatum om at en seier for blå side ville bety hans avgang.

Nå står den avtroppende lederen på podiet i et hotell nord for Oslo med blomster i favnen. Blomster får også hun som bare minutter tidligere var første nestleder, Olaug Bollestad. For nå er det hun som har fått partiledervervet i fanget uten å ønske det og uten at KrF har valgt henne til det.

Tre år senere er scenen nesten identisk. På et hotell nord for Oslo sentrum har Olaug Bollestad fått blomster igjen. Også denne gangen deles buketten ut fordi hun har rykket opp fra nestledervervet. Også nå skjer endringen etter at lederen har gått av på en høydramatisk måte. Kjell Ingolf Ropstad har kastet kortene. Og den som plukker de opp er naturligvis Olaug Bollestad.

Hun har rykket tilbake til start. Men denne gangen er det langt mer usikkert hvor veien går videre. For i 2018 var det klart allerede ved Knut Arild Hareides avgang at Bollestads partilederverv var et kortidsvikariat. Tre år senere vil hun ikke svare på om hun selv er kandidat til å overta jobben på permanent basis.

Så hemmelighetsfull er Olaug Bollestad at hun på spørsmål fra Dagen ikke en gang vil besvare spørsmålet om hvilke kvaliteter hun synes hun har som KrF trenger, uavhengig av hvilket nivå hun skal bidra på. Også slike uttalelser kan bli brukt i lederdebatten, mener hun. Og det vil hun slett ikke bidra til.

Da får heller vi nevne en av de sterke sidene den foreløpige fungerende partilederen i KrF besitter. Det er nemlig noe befriende folkelig over kvinnen som for øyeblikket leder det kristelige folkepartiet.

Olaug Bollestad vil etter all sannsynlighet unngå det mørkemannsstempelet som en KrF-leder - uansett kjønn - gjerne får i norsk offentlighet. Av alle de partilederne som partiet har hatt i moderne tid er det vel egentlig er det vel bare Knut Arild Hareide som ikke har måttet tåle den typen karakteristikker

Men den merkelappen skal det altså bli veldig vanskelig å få klisteret på Olaug Bollestad. For å si det sånn: Ingen med en Instagram-konto som den hun har, kan med noen som helst rimelighet kalles verken mørkemann eller mørkekvinne. For Olaug Bollestad er nemlig noe så sjeldent blant KrF-ere som en sosiale medier-stjerne. Siden hun for alvor begynte å legge ut innhold for et par-tre år siden, så har antallet følgere eksplodert.

Fru Larkins, som KrF-lederen kaller seg selv på Instagram, har nesten like mange følgere i den virtuelle verden som det partiet hennes har velgere i den virkelige. Ved valget fikk KrF 113.000 stemmer, Bollestads Instagram-konto har nå alene over 98.000 følgere.

Folk får rett og slett ikke nok av bilder av landbruks- og matministeren i allslags positurer: Bollestad sovende i baksetet på bilen, Bollestad på bowling-banen eller Bollestad som prøver en roterende toalettstol, for å nevne noe av det siste hun har postet. Og de vil tydeligvis se mer av mannen hennes også. Jan Frode Bollestad er med på moroa han også, både med og uten skjorte.

Verken rådgivere eller kommunikasjonsfolk har tilgang til passordet på den Instagram-kontoen. For Bollestads sosiale medier-suksess er ikke et resultat av kløktig politisk planlegging, men av en folkelighet som verken er påtatt eller strategisk.

Og nettopp fordi Instagram-suksessen i utgangspunktet er upolitisk, så kan den kanskje få politisk betydning. I KrFs nåværende krevende situasjon, er det mange i partiet som etterlyser det folkelige i folkepartibegrepet. En mer folkelig KrF-er enn en Olaug Bollestad som spiser boller på Instagram, er det vel vanskelig å tenke seg.