Den glemte, unådde gruppen

FN estimerer at det finnes over én milliard mennesker med funksjonsnedsettelser i verden. Det er omtrent 15 prosent av verdens befolkning. Mange av disse menneskene bor i utviklingsland hvor stigma, mangel på ressurser og få, eller ingen, tilrettelagte tjenester gjør det svært vanskelig for dem å bli en del av fellesskapet. Likevel ser vi sjelden at mennesker med funksjonsnedsettelser blir inkludert i misjonsstrategier, eller at det finnes spesifikke tiltak for å bringe dem evangeliet.

Kan vi som kirke akseptere at denne enorme gruppen, på grunn av kulturelle og sosiale barrierer, fortsetter å være en unådd gruppe?

Joshua Project, som kartlegger verdens unådde grupper, har allerede anerkjent blinde som en unådd gruppe. Grunnen til dette er deres spesielle behov og utfordringer, som gjør det vanskelig for dem å få tilgang til evangeliet. På samme måte møter mennesker med funksjonsnedsettelser, særlig i samfunn der fordommene står sterkt, barrierer som både kirken og resten av samfunnet har oversett. De opplever ofte ekskludering, frykt og diskriminering. Jeg har selv sett hvordan de behandles og marginaliseres, til tross for sitt behov for kjærlighet, tilhørighet og muligheten til å høre evangeliet.