Den glemte, unådde gruppen

FN estimerer at det finnes over én milliard mennesker med funksjonsnedsettelser i verden. Det er omtrent 15 prosent av verdens befolkning. Mange av disse menneskene bor i utviklingsland hvor stigma, mangel på ressurser og få, eller ingen, tilrettelagte tjenester gjør det svært vanskelig for dem å bli en del av fellesskapet. Likevel ser vi sjelden at mennesker med funksjonsnedsettelser blir inkludert i misjonsstrategier, eller at det finnes spesifikke tiltak for å bringe dem evangeliet.

Kan vi som kirke akseptere at denne enorme gruppen, på grunn av kulturelle og sosiale barrierer, fortsetter å være en unådd gruppe?

Joshua Project, som kartlegger verdens unådde grupper, har allerede anerkjent blinde som en unådd gruppe. Grunnen til dette er deres spesielle behov og utfordringer, som gjør det vanskelig for dem å få tilgang til evangeliet. På samme måte møter mennesker med funksjonsnedsettelser, særlig i samfunn der fordommene står sterkt, barrierer som både kirken og resten av samfunnet har oversett. De opplever ofte ekskludering, frykt og diskriminering. Jeg har selv sett hvordan de behandles og marginaliseres, til tross for sitt behov for kjærlighet, tilhørighet og muligheten til å høre evangeliet.

Jeg husker en gang jeg var i et afrikansk land og ble bedt om å be for en mann de beskrev som «gal». Da jeg gikk med på dette, kom han til møtet i en vogn, innelåst i et bur som om han var et dyr. Da jeg nærmet meg, oppdaget jeg at denne unge mannen ikke var «gal». Han hadde Downs syndrom. Han var ikke et problem, men et menneske som led under stigmaet rundt funksjonsnedsettelse. Han hadde aldri fått muligheten til å delta i fellesskapet, bli sett eller hørt.

Flere ganger har jeg også vært vitne til barn med funksjonsnedsettelser som blir sultet i hjel av sine egne familier, ikke på grunn av ondskap, men på grunn av uvitenhet og en dypt forankret tro på at funksjonsnedsettelser er en forbannelse. Hvordan kan vi, som representerer Jesu kjærlighet, ignorere en så sårbar og isolert gruppe?

Mange steder er de få ressurser som finnes til mennesker med funksjonsnedsettelse, knapt tilgjengelige. Over 80 prosent av alle mennesker med funksjonsnedsettelser lever i utviklingsland der tilgang til medisinsk hjelp, rehabilitering og utdanning er ekstremt begrenset. Dette betyr at mange lever i isolasjon og fattigdom, uten mulighet til å delta i kirkelige fellesskap.

Når kirken i slike samfunn unnlater å anerkjenne og tilrettelegge for mennesker med funksjonsnedsettelser, risikerer vi å forsterke de sosiale barrierene som allerede holder dem borte fra evangeliet. De blir ikke bare en glemt gruppe, men en gruppe som i praksis er helt utestengt.

Slik som Jesus møtte og inkluderte mennesker som samfunnet hadde vendt ryggen til, er vi kalt til å gjøre det samme. Jesus så de utstøtte, de svake og de som ikke hadde noen talerett. Gjennom hele sitt virke viste han at Gud omslutter alle med sin kjærlighet, uansett bakgrunn eller evner. Hvis vi som kristne velger å ignorere mennesker med funksjonsnedsettelser, overser vi en essensiell del av Jesu kall. Det er vårt ansvar å sørge for at også de får høre budskapet om Guds kjærlighet.

Kirker og misjonsorganisasjoner må rette et spesielt fokus mot denne unådde gruppen. Vi trenger ressurser, kompetanse og tilpassede verktøy for å møte deres behov. Det er behov for gudstjenester med tegnspråktolk, for undervisningsmateriell tilrettelagt for kognitive utfordringer, og for støtte til pårørende. Dette krever en ny prioritering fra menigheter og misjonsorganisasjoner, slik at mennesker med funksjonsnedsettelser kan få muligheten til å oppleve Guds nærvær i et fellesskap som omfavner dem.

Selv om det krever betydelige ressurser å nå mennesker med funksjonsnedsettelser tilpasset undervisningsmateriell, tilgjengelige bygg, og spesialutdannede medarbeidere, må vi ikke la kostnadene hindre oss i å oppfylle vårt kall. Jesu kjærlighet er grenseløs, og derfor bør vår innsats også være det. Ja, det koster, men investeringene vi gjør for å bringe evangeliet til denne gruppen har uendelig verdi.

Dette handler ikke bare om økonomi, det handler om en grunnleggende forpliktelse til å inkludere alle i fellesskapet, uansett hindringer.

Mennesker med funksjonsnedsettelser er en unådd gruppe, en gruppe vi ikke lenger kan overse. Jesus inkluderte dem i sitt arbeid på jorden, og nå er det vår tur. La oss bringe evangeliet til denne gruppen, slik at de kan oppleve Guds kjærlighet, verdighet og tilhørighet for ingen er utelatt.

14 drept av lynnedslag under gudstjeneste

Et oppgjør med «funkofobi» i kirken