Den «håpløse» kampen mot utvidelse av grensen for abort

I et leserinnlegg i Dagen 30. november 2024 argumenterer Ståle Halsne tydelig og uangripelig for hvorfor han ikke ville signere oppropet fra organisasjonen Menneskeverd, mot en utvidelse av dagens abortlov. Jeg har selv latt være å signere oppropet, fordi jeg intuitivt fryktet at jeg, ved å signere, indirekte ville komme til å akseptere den eksisterende abortlov. Med sin konsistente argumentasjon har Halsne hjulpet meg til å få bekreftet at det var riktig av meg å ikke signere. 

Men for å klargjøre: Lovforslaget som skal stemmes over 3. desember er uhyggelig livsfiendtlig. Mitt opprop, uavhengig av om loven blir vedtatt eller ikke, er enkelt formulert slik:

• Fosteret er et fullverdig menneskeliv fra unnfangelsen.
• Fosteret er ikke en del av kvinnens kropp, men et selvstendig liv beskyttet av kvinnens livmor. 
• Fosteret tilhører både moren og faren.
• Enhver lov som gir kvinnen rett til selvbestemt abort, bryter med budet: Du skal ikke slå i hjel.
• Det er livsfiendtlig å gradere fosterets verd ut fra levealder og utvikling. 
• Det norske storting oppfordres til å verne om fosteret – det mest sårbare menneskeliv – ved å reversere dagens abortlov til slik den var før Loven fra 1975. 
• Kristelig Folkeparti bes manne seg opp til å få en tilsvarende formulering inn i sitt partiprogram.